Når eg skal ha merksemda til ein mann, har eg innsett at det er den mest effektive måten å oppnå det på. Uansett kva ein mann driv med (med mindre han lenar seg til ein meir homofil legning), vil responsen i dei aller aller fleste tilfella vere: -Huh?
Magi! Når ein mann sit med PS3’en sin og er djupt konsentrert om siste instance, medan han skrik til kompisane han er online med, kan du skrike at huset står i brann utan å få eit snev av kontakt. Men prøv å sei “pupp” med heilt normal innestemme, og han vil snu seg om Liverpool er på overtid i Champions League.
Så kva er eigentleg dette hemmelege våpenet vårt bygd opp av? Feitt. Det er snakk om to feitt-sekkar på brystkassa. Det einaste magiske dei i røynda kan utføre, er mjølkeproduksjon. Akkurat som jura på kyrne. Og eg har aldri sett ein mann fotfølgje ei kvige over bøen grunna hennar magiske våpen?
Bryst -er- vakre, eg skal ikkje krangle på det. Eg syns generelt kvinnekroppen er vakker, i motsetjing til mannekroppen. Den er hårete og pussig, formlaus og utstyrt med dinglande kjønnsorgan. Ja, eg slit litt med penis-fobi.
Men eg blir overraska over den vannvittige effekten puppane våre har på mannfolka kring oss! Og ikkje minst blir eg oppgitt og sjokkert over synet jenter har på sine eigne puppar!
Personleg var eg lengje utruleg kritisk og misnøygd med puppane mine. Det vil sei, ikkje puppane, men framsida mi generelt. Eg har alltid hatt ein mage som var eit hakk lengjer ute i verda enn puppane mine. Og eg var frustrert fordi eg følte at puppane mine nærmast forsvann inn i armhòlene mine, utan at dei var noko vidare store eller lange. Neidå, dei hang der som to slappe plommer, og var berre kjipe.
Eg har i ettertid innsett at eg har all grunn til å vere nøygd med dei eg har. Dei er ikkje perfekte, men dei er verken for store eller for små. Og kva pokker har det å sei uansett?! Det er berre puppar!
Brystene våre er der for at me skal vere i stand til å mate borna våre fram til dei byrjar å mase etter pølser og pannekaker til middag. Og som ein bonus får mannfolka lov å leike seg litt med dei av og til. Dei kjem i alle slags variantar. Om du er i tvil om dine er såkalla “normale”, så kik innom denne sida:http://www.007b.com/ Det var under ein random surfing på nettet at eg snubla over denne sida og byrja å filosofere over temaet.
I og med at puppane eigentleg er blitt ganske tabu i denne verda me lever i, er det berre dei mest perfekte puppane som får lov å kome fram i dagsljos. Symetriske og store. Det er det dei helst skal vere. Men fleirtalet av puppane er ikkje slik! Og det skjærer i meg at folk finn på å leggje seg under kniven for å få stappa inn giftposar for å gjere dei store og det samfunnet framstiller som “perfekte”. Eg har full forståing for dei som får ryggplager og må fjerna litt av byrden, eller dei som har vore utsett for brystkreft eller andre inngrep, som har ført til at dei er i undertal på framsida. Men sunne, friske jenter, med normale bryst? Det er berre trist!
Eigentleg treng me meir puppar i samfunnet. Og då snakkar eg ikkje om opererte og perfeksjonerte puppar. Eg snakkar heller ikkje om mamma-klubbane som sit på kafèane og vippar fram tatten kring kafèbordet. (akkurat det syns eg er litt nasty; at folk ammar offentleg er heilt greit, men personleg likar eg ingen kroppsvæsker når eg prøver å få i meg mat. Det inkluderar morsmjølk.) Men eit samfunn der me kan innsjå at ein pupp er greit. Det er ein naturleg del av kroppen, som ingen treng å skamme seg over. Der ingen feittsug halve skrotten, men utvidar puppane til overdimensjonerte melonar. Hail to the boob!
