Det går mot betre tider. Håpar eg.
Siste veka har eg hangla kring med tett nase og småitchy hals, og berre hatt utruleg masse sympati med meg sjølv. Men laurdags morgon vakna eg og hadde ALL grunn til å påføre meg sjølv litt ekstra sjølvpleie. Og omtanke. Og det som ellers er påkrevd når ein vaknar med influensa. Sånn som sjokoladeis frå Ben & Jerry’s til over 60 kroner boksen. *uuups*

Men eg trur kanskje eg greidde å bremse det heilt store influensa-forfallet litt, med mine forebyggjande tiltak. Så eg tenkte eg skulle dele mine tre beste “kjerringråd” som bør følgjast når ein merkar at helsa byrjar å skrante:

Kamille-te med honning:
Eg syns det smakte hestepiss med tilsett sukker i starten, men etterkvart som eg blei van med smaken, var det eigentleg ikkje så ille. Faktisk er kamille-te beroligande og koseleg. Og eg føler meg særs alternativ når eg sit der og nippar i den.
Men framfor alt er den super-effektiv når forkjølelsen set inn! Berre hugs honningen. Det er mange som har gått på limpinnen der, og droppa den, med det resultatet at dei vaknar akkurat like sjuke som dei hadde gjort utan råda mine.
Så, altso. Honning er alfa og omega når ein fyrst skal ta knekken på ein teit forkjølelse. Og kamille-teen kan verken bli for sterk eller på nokon måte OD’ast!! Putt gjerne TO te-posar i koppen din. Og fyll på med ei RAUS te-skei honning. Eg held ein knapp på den honningen med Ole Brumm på. Den er litt ekstra…eh, søt. Hm.
Pøs på! Drikk som om du ikkje har gjort anna! Eg kan love deg du ikkje kjem til å angre! ^^

Sitron:
Eg har høyrd rykter om at c-vitaminar skal vere sunt og godt og forebyggjande. Om det stemmer, så bør ein sannsynlegvis få i seg rikeleg av dette òg, når vinterkulda tvingar seg ned i lungene og får deg til å rasle og surkle som ein vaskemaskin med akutt reperasjonsbehov.
Dette er grunnen til at eg køyrer sitron-shots når eg merkar at helsa hanglar. Eit shot-glas (eventuelt eit eggeglas) med sitronsaft, anten nypressa eller frå sånne flasker som ein dryp i teen sin, morgon og kveld, og kroppen får eit ekstra lite push i rett rettning. Som vil sei vekk ifrå rennande nase, sår hals og mindre praktisk whiskeystemme.

Søvn:
Den som søv, syndar ikkje. Eller så har han akkurat synda, og innhentar seg sjølv. Uansett, så kan ein ikkje sove nok når ein er sjuk. Pakk deg inn i ei varm, god dyne, ta på deg favoritt-pysjamasen, få kjærasten, naboen eller romkameraten din, eller ein tilfeldig passerande til å dunke puta di så den blir luftig og og å liggje på, og bestill ein einvegs-billett til Draumeland.  Overstay your welcome. Og nyt det. Eg er overbevist om at eg har vore litt betre for kvar gong eg har opna gluggane etter ein time eller to på auga.

….og sist men ikkje minst, har eg oppdaga at gelè faktisk er ein god ven i nauden. Eg er litt usikker på kor mykje cred den fortenar, men eg har kvelva i meg ein heil boks, og likar å tru at sidan gelè i utgongspunktet er vatn i fast form, så vil det bidra til at væske-inntaket i skrotten blir høgare. Og det skal visst vere bra det med, når ein fyrst ligg der! ^^ Såh, eg anbefalar folk å ete gelè. Om fleire føler det faktisk virkar, så gje meg ein lyd! xD
La oss håpe at eg i morgon vaknar endå friskare og raskare enn på lengje. Det ville så absolutt gjort seg.

Bileta er lånt frå:
http://www.123rf.com/photo_7826419_herbal-camomile-tea-on-a-white-background.html
http://www.vitalen.no/frukt/sitron.html
http://maidimoo.wordpress.com/2012/06/26/this-seems-fitting-right-now/

Eg og Nett’n snudde nasa mot by’n i går, for å gjere den både raud og utrygg. Og av god gamal tradisjon, enda me på Scotchman. Her rista me rompa, kvelva i oss nokre pils og kvar sin strawberry daiquiri, og hadde det eigentleg veldig fint.

Så blei ting endå finare. Har eg nemnd at eg aldri blir sjekka opp på by’n? Vel, det er tilfellet. Ikkje sjekka opp på andre måtar enn drita fulle mannfolk som trur at det å gni snoppen sin oppetter ryggen din på dansegolvet er ein form for velfungerande kurtise. Og dei får som regel ein platåsko godt plassert akkurat der deira framtidige arvingar held til.
Men eg gjorde ein liten deal med meg sjølv denne dagen. Kva om eg faktisk freistar å vere smilande, blid og hyggeleg mot alle som snublar innanfor mi komforsone?
La meg leggje til at eg på denne kvelden ikkje var mindre skummel enn eg brukar å vere: Håret i hanekam, piercingane tydeleg plassert i øyre og nase, kjettingar på kryss og tvers, skotskrutete miniskjørt, svart sliten nettingtopp og platåstøvlettar på beina. Andlete var iført krigsmåling i tonane grått og grålilla, og dei tre kvisene som så absolutt ville vise seg fram i mitt allereie bleike fjes, var gøymd bak eit lett lag bleik foundation. Som eg mange gongar har fått høyre at får meg til å sjå endå bleikare ut enn eg har for vane å gjere. But I luv it; det står i stil til resten av skrotten.

Men tilbake til dei sjarmerande herremannane som faktisk presterte å gjere kvelden min til noko heilt spesielt.
Eg forlot Nett’n si side for å snike meg ut og ta ein blås. Medan eg stod der og tasta litt på mobilen, kjem det to karar bort til meg. Eg keik opp.
-Du er berre utruleg fin, seier den eine. -Heilt seriøst, du står skikkeleg ut i mengda; du er dritfin!
Hadde det ikkje vore for foundationen, hadde eg raudna frå hårrøtene og heilt ned i platåskotuppane. Eg klistra på meg eit smil.
-Tusen takk; det er ikkje så ofte eg høyrer, sa eg.
-Seriøst? Du er jo berre utruleg fin!
Kompisen hans smilte sjenert. Dei overausa meg med kompliment, og eg følte meg som ein supermodell der eg stod. Samtalen dreia seg inn på piercingar og tatoveringar, og gutane var veldig opphengde i korleis tattisar var ting ein gjerne kom til å angre på når dei nærma seg 40. Eg held klokeleg kjeft om kor mykje nærmare eg var den alderen enn dei; eg vil tippe dei begge var i starten av 20-åra.
Røykepausen min gjekk mot slutten, og nokon ropa på han eine fyren. Han snudde seg og svara, og vende seg tilbake til kompisen.
-Eg må inn igjen. Kjem du, eller vil du heller stå her med pene damen?
Kompisen hans såg i bakken litt sjenert.
-Bli her, sa han.
-Pene damen er ferdig å røyke, så eg må inn igjen eg med, svara eg. Så ga eg dei eit hyggeleg smil, og rusla tilbake til Nett’n.

Nett’n fann seg kort etter ein dansepartnar frå India, som hadde supersøte krøllar og som eg hadde utpeikt som ein av dei få snæxxi individa i forsamlinga den kvelden. Han kom bort og prata med oss litt etterpå, og introduserte kompisen sin for oss. Så forsvann han tilbake på dansegolvet, og eg og Nett’n kasta oss tilbake i rytmane. Brått er det ein fyr som kjem frå det store intet og står heilt opp i andlete mitt. Nett’n forsvann, og der stod eg med ein fyr som eg ikkje ante kvar hadde kome frå. Han lurte på kva eg dreiv med; om eg var student?
Samtalen var ein smule vanskeleg å halde i gong, i og med at musikken var høg og han tydelegvis høyrde like dårleg som meg. Ungfole i starten av 20-åra han med. Han strauk meg over håret og stira på meg med eit særs intenst blikk. Ei lita stund var eg nærmast redd for at fyren skulle gå ned på kne og fri til meg eller noko tilsvarande, så eg orsaka meg med at venninna mi såg så einsam ut og at eg måtte tilbake til ho.

Då eg nokre timar seinare sat på bussen heim, måtte eg smile litt for meg sjølv. At eg skulle oppleve denne typen merksemd hadde eg faktisk aldri trudd. Eg har aldri sett på meg sjølv som pen, men trivst veldig godt som skummel og mystisk. Men er det rett og slett det at eg har gått kraftig ned i vekt som gjer at folk faktisk vågar å kome innpå meg? Er menneska på denne planeta verkeleg så shallow??
Når eg berre har pengar til det, går turen til frisøren. Eg skal bli blondine, og freistar verkeleg å ta ein tur på by’n med blonde lokkar, kort skjørt og ekte babe-wrapping i outfit’n. Berre for å sjå korleis dei har det på DEN sida av menneskeheita! ^^

Eg MÅ berre anbefale eit produkt. Eg har ikkje for vane å gjere det, kanskje mest fordi eg så sjeldan snublar over produkt som berre er heilt utrulege, men denne MÅ eg dele. Det er mi plikt som medmenneske og samfunnsorientert medborgar!

Eg var innom Boots Apotek for å hente nokre medisinar her om dagen, og dei hadde eit tilbod med at om du handla for over 50 kroner, fekk du eit gåvekort på 200 kroner som du kunne bruke i januar. Pengar spart er pengar tent, eller kva det no heiter?
Så eg røska med meg eit produkt frå Soap & Glory-hylla deira. Eg har ein facescrub i det merket frå før, og elskar for så vidt designet på produkta deira, så why not?

Eg kom heim med denne i posen:

Eg har prøvd mange handkremar i mi tid. Som regel er dei klissete, og etterlet seg ei ekkel hinne på huda leeeeengje etter at eg har tatt det på, andre funkar sånn halvpasse, og nokre funkar ikkje i det heile. Men DENNE! Åååh, eg har funne -min- handkrem! <3

Den trekk fort inni, og den gjer faktisk huda mi mjuk som berre fy! Og så luktar den så godt at eg har lyst å eeeeteeee den! xD
Haha, det er ei sånn greie eg har med handkremar; nokre luktar rett og slett for godt.

Og gubben min, som er plaga med skikkeleg tørr og sår hud på hendene, syns den funkar fantastisk! No er ikkje han fult så flink å smørje hendene sine som det eg er, men det er tydeleg skilnad!

Noko seier meg at det gåvekortet frå Boots skal brukast på fleire Soap & Glory-produkt! ^^

Så var nok eit år omme, og eg har så langt greidd å unngå å tryne inn i det nye året, i motsetjing til kva eg gjerne har bruka å gjere. Det blei ei roleg nyttårsfeiring, hovudsakeleg med pinnekjøt og Buffy. Martine var her, og ein kan sei at stemora hennar sette VELDIG stor pris på at trultao endeleg ville sjå Buffy med ho igjen! <3 Whohoo! :oD

Men når eit nytt år står for døra, så er det på høg tid å kome med nokre nyttårsforsett som eg kan bryte!
I 2013 skal eg prøve å gjere følgjande:

Setje av ein dag i veka til kreative hobbyar


Det vere seg brevskriving, scrapping, male, foto….Eg har så mange prosjekt liggjande, at eg burde så absolutt sjå til å bli ferdig med nokre av dei! Vurderar å setje av sundagane til sånt noko. Før var eg jo kjempeflink til å vere kreativ, om enn ikkje kjempeflink kreativt, og eg saknar det verkeleg. Særleg det med å få bilete i album burde eg skjerpe meg på. Det er så utruleg koseleg å ha sånne fine minner i orden og permar! ^^

Skrive!!


Bøkene mine blir ALDRI ferdige. Men eg skal setje av litt tid til å faktisk skrive no. Ha med meg noko på laptopen som eg kan putle med når eg sit og ventar på bussen eller eventuelt når eg sit på bussen. Målet er å få ferdig anten Calendilah eller Med ei Grav i Helvete, men sannsynlegvis blir det novellesamlinga eg kjem til å satse hardast på.

Lese på senga


Eg saknar å forsvinne inn i verda til Tolkien, C.S. Lewis, Anne Rice og dei andre favorittforfattarane mine. Dei siste åra har eg hovudsakeleg lese teikneseriar, og for all del! Eg ELSKAR teikneseriar! Men som regel har gubbelusken masa om å få slått av ljoset, og dermed blir det ikkje så mykje lesing. Men no er det nok. No VIL eg lese litt kvar kveld. Eg får heller fortelje han fyren min at det styrkar skriveferdigheitane; han masar tross alt hòl i hovudet på meg om at eg må bli ferdig med bøkene mine! xD

Trene


Jepp, eg skal trene. Eg skal melde meg inn på SiB, og stille i joggebukse og med go’sko på beina, og bli både støl, sveitt og sliten. Her skal det strammast opp både her og der, for sånn det er no heng ting litt og sleng. Kroppen min er blitt AMAZING etter operasjonen, men eg har knapt hatt tid til å trene. Eller råd. Eller ballar nok til å trappe opp aleine borte på Sprek & Blid. Men med (forhåpentlegvis) psykisk støtte frå Cejo satsar eg på å kome igong igjen. Poledancing freistar òg, men det får me sjå litt an. Økonomien får avgjere om det i det heile blir eit alternativ!

Blogge


Eg fattar eigentleg ikkje kva som skjedde på bloggefronten. Brått blei det nada blogging og masse fjasing her i garden. Før dokumenterte eg nærmast kvar einaste dag i detalj, men så stoppa alt opp. No more. Eg vil prøve å kome inn i bloggemodus igjen, og i det minste klare eit blogginnlegg i veka. Jiiz, eg byrjar å innsjå at eg blir nøydd å stå tidleg opp om dagane for å få tid til alt! xD Men då har eg i det minste masse å skrive om, sidan dagane brått blir lengjer! xD

Prioritere venane mine <3


Herregud, eg føler eg har fullstendig ramla ut av det sosiale laget! Dagane har vore så hektiske, og det har vore så mykje som har foregått, at eg føler eg har forsømd venane mine noko så hinsides! :O Dei betyr jo ALT for meg; kvifor har det då sklidd sånn ut!? Nei, nok er nok. No skal det lagast avtalar, og avtalar skal haldast. Jentekveldar, pils på by’n med go’gutta mine, spelekveldar og kafèvitjingar: I’m back! Om dei stakkarane eg har forsømd i det heile er villege til å ta meg tilbake?
Oooog, eg må bli flinkare å ringje folk. Det er enkelte som bur litt for langt vekke til at eg får prata med dei dagleg face-to-face, og dei må eg ikkje gløyme! :O

LEVE!!


Eg lovar å gå på trynet, både i edru og bedugga tilstand. Eg kjem til å utsetje å betale rekningane mine fordi eg heller vil kjøpe akkurat DET skoparet. Eller DEN veska. Eg lovar å forsove meg, bli hyperstressa når eksamenstida nærmar seg, nerde i litt fleire timar enn det som sannsynlegvis er anbefalt, og eg kan garantere at eg kjem til å ete ein og anna sjokolade som eg ikkje hadde hatt vidare godt av. Du skal ikkje sjå bort ifrå at du får ein telefon eller ei melding frå meg midt på natta, fordi eg brått finn ut at eg gjerne skulle hatt DEG med på akkurat DEN festen. Eller fordi eg brått finn ut at eg er sjukt glad i deg. Du kjem til å riste på hovudet neste gong eg går til frisøren, og sei: -Kor gamal ER du eigentleg?!
Det same gjeld klesskapet mitt; det blir ikkje shoppa inn kjipe vaksenklede når garderoben min skal fornyast.
Men eg elskar faktisk livet mitt. Og det har eg så absolutt tenkt å halde fram med i 2013!

Bilete lånt frå:

http://www.smashingmagazine.com/2009/12/30/stunning-fireworks-photos/
http://www.scrapping.no/?p=5674
http://nowrigglingoutofwriting.wordpress.com/
http://www.wallpapervortex.com/tag-dragon.html
http://www.mycorestrength.com/?page_id=14
http://thegospelcoalition.org/blogs/trevinwax/2012/10/30/6-changes-in-6-years-of-blogging/
http://rmaspero.com/2011/11/29/hand-of-friendship/
http://thinkpositive30.com/blog/2011/10/11/love-life/ 

Eg skal ikkje skryte på meg å vere kristen. Ikkje eit fnugg av den typen religiøsitet flyt i mine årer.
Men eg er svak for jula. Og til jul må ein ha julekrybbe. Det høyrer heilt klart med.

Då eg var lita var det å vere med å setje opp julekrybba sånn cirka det største med pyntinga. Mamma hadde ei fancy julekrybbe frå 70-talet (tippar eg?) med masse halm og lilla vatt og gullmålte sponplate-stjerner. Den var nydeleg. Figurane var magiske, og det var ikkje sjeldan at eg naska med meg Jesusbarnet (som kunne takast ut av krybba!), Josef og Maria og tok dei med på ein klatreekspedisjon i juletreet. Litt morro måtte jo dei få òg, den vesle stunda av året dei fekk lov å stå på utstilling!

Noko liknande desse figurane var det mamma hadde å skilte med. Samt ein gjetar som hadde fått lov å vere med på morroa. Og nokre av figurane hadde mamma tatt fram dei kreative gena sine for og gitt eit målingstrøk. Eg freista å gjere det same, men i mitt tilfelle gjorde eg jobben med modellkitt. Noko som ikkje hadde den ynskte effekten; kven har nokon sinne høyrd at det var grøne sauar med i Lukas-evangeliet?

Så blei eg vaksen, og julepyntsamlinga mi vaks. Den himmelske hærskare inntok kvar jul stova mi, i aukande antal. Minst ein engel kom til englekoret kvart år. Men ein ting mangla: Julekrybba.
Men ingenting av det på marknaden kunne matche det fantasifulle fargespelet som mamma henta fram kvart år. Figurane ein fann i butikkane her til lands, var stort sett kjipe porselensfigurar og ikkje var dei mange heller.
“Mi” julekrybbe skulle ha flust i figurar. MINST 24 stykkjer. Eller, helst 24 stykkjer. Nokre av figurane var jo særs nydelege, og akkurat slik som eg ville ha dei.

Og så finst det nokre artige variantar som ikkje direkte står øverst på ynskjelista mi, men som hadde gjort set bra som kuriositetar:

Aaaaw, how cute is THAT? xD

Men alt kokar ned til at eg finn ikkje den perfekte julekrybba. Eg trudde eg fann den på GlassMagasinet for 5-6 år sidan, då eg snubla over ei fantastisk symbiose av glas og stein, med nydelege figurar. Men antalet tusenlappar som denne skatten ville ha frårøva meg, overskreid mitt generelle julebudsjett med god margin. Så eg vinka farvel til den, og held fram jakta.

No har eg derimot gitt opp, og kome på andre tankar. Skal ein få gjort noko rett, må ein gjere det sjølv. Så når det går mot jul til neste år, er planen å setje i gong med hammar og spikar. Eller i det minste sånne bittesmå mininagler og ein limpistol. Litt rakved og nokre mosedottar, og ein stein eller to.
Og så skal eg oppdrive eit keramikk-kurs, og modellere meg fram akkurat den julekrybba eg har lengta etter. Med heile 24 figurar; ein for kvar dag gjennom advent:

  1. Maria

  2. Josef

  3. Jesusbarnet

  4. Eselet

  5. Okse

  6. Gjetar 1

  7. Gjetar 2

  8. Gjetar med sau på skuldrene

  9. Gjetar (born)

  10. Gjetar (born)

  11. Heilag konge 1

  12. Heilag konge 2

  13. Heilag konge 3

  14. Kamel

  15. Elefant

  16. Sau 1

  17. Sau 2

  18. Sau med lam

  19. «Dobbelsau»

  20. Engel 1

  21. Engel 2

  22. Engel 3

  23. Engel 4

  24. Gjetarhund

Eg trur det kan bli eit fantastisk spennande prosjekt, eg! Så om du veit om nokon som driv kurs i figurmodellering innan keramikk, så gje meg gjerne ein lyd! Kanskje kjem ENDELEG den ultimate julekrybba i hus her hjå meg med! ^^

 

Midt i julestria har eg som regel ti tusen ting som skal vere i orden, særleg med tanke på at mamma og pappa returnerar frå Tenerife i morgon natt!! Så, for å halde oversikten; mi ToDo/TaDa!

TO DO: 

* Skifte sengklede på mamma og pappa sitt rom
* Skifte sengklede på gjesterommet
* Levere pakkane til Gunvor
* Poste dei siste julekorta
* Rydde badet nede
* Pynte til jul

TA DA:

* Måke hundeskiten frå gardsplassen (hurra! xD)
* Vaske handklede
* Rydde ferdig kjøkenet
* Tørke kjøkenhandklede
* Stryke kjøkenhandklede
* Tømme oska i ovnen
* Skrive ferdig dei to siste julekorta
* Tømme oskebøtta
* Tømme bosset
* Rydde spisestova
* Rydde stova
* Rydde gongane
* Vaske golvet i fyrste etasje
* Rydde gamlerommet til Donnie
* Tørke og leggje på plass handklede
* Vaske badet
* Pakke rotet mitt

Eg er vel ikkje kjend for å vere vidare beskjeden når det kjem til ynskjelistene mine. Og i år er heller ikkje noko unntak. La meg presentere Julenissen sitt verste mareritt: Ynskjelista mi.

I år står det ein del dyre ting på lista mi. Dask på lanken. Eg har heilt sikkert ikkje vore snill nok til å fortene så mykje av det, men det er litt nyttige ting her til ein forandring.

  • Ei varm, god vinterjakke

  • Sykkel

  • StarWars-samlinga på BluRay

  • Alle Harry Potter-bøkene, helst på engelsk

  • Støvlar (Marky åt opp dei fine nagle-gummistøvlane mine!!)

  • Musematte

  • Nytt headset til data’n min

  • Nytt webcamera

  • Kontroll til PlayStation 3

  • Yoga-matte

…..og PENGAR!! Eg har så SJUKT masse eg skal investere i framover!! Eg treng nye regnklede, eg driv med eit aldri så lite renoverings ? og interiøroverhaldings-prosjekt her på huset, og eg har planar om å kome meg både til syden og San Fransisco i løpet av 2013. Så pengar kjem GODT med!!

Eg snubla i tillegg over noko eg HÅPAR kan bli mitt framtidige jule-servise-samleobjekt. Desse fantastisk nydelege koppane her nærmast skrik på meg!

Dei kjem frå denne sjarmerande vesle butikken kalla Pur Glede (litt reklame: Dei har SJUKT masse fint der!!)

Ein av mine favoritt-nettbutikkar har jo den geniale funksjonen at du kan opprette ynskjeliste, og distribuere den på nettet. Og det kjem vel ikkje som noko overrasking at eg har ynskjeliste hjå Dragens Hule.

Well, I do. Og her er eit lite utdrag av alle dei fantastiske skattane ein kan finne der!

 Har du forresten sett slike nokon plass?

 

Dette er Venise Saphir-glas, som er gått ut av produksjon. Dei hadde dei på Tilbords før, men ikkje no lengjer! Og eg manglar MANGE!! Så mange slike. Yes please.

Og så har eg leika meg og laga nokre tøffe collages frå nokre av butikkane eg ELSKAR, med ting eg har kjempelyst på! ^^

Legg forresten merke til alle dei fiiiine boksane frå Kremmerhuset!! Eg vil ha MANGE slike i alle slags variantar! Eg ELSKAR fine boksar!! Og sånne lotus-lysestakar frå Kremmerhuset er òg ganske høgt oppå ynskjelista mi i år!!

 Og på Indiska har dei nokre heilt fantastisk nydelege smykketre med pippippar på! Eg har sååå lyst på slike!! *hoppe opp og ned* Pretty pretty please?!

I eit heilt år har eg i tillegg gått og siklar på desse flotte skoa frå DNA, som nærmast har namnet mitt signert på seg. Dei er berre heilt FANTASTISKE!! Om nokon tilfeldigvis er LOTTO-millionærar innan julefreden senkar seg, så blir eg såvisst ikkje lei meg om dei ordnar det slik at det ligg nokre sånne under juletreet mitt! ^^

 Og så har eg veldig lyst på ein sånn embosser-ting til å lage fin-fine merkelappar med. Eg har berre funne den i rosa, sjølv om eg mest av alt ville hatt den i lilla…Men pyttsann. Den skal jo berre brukast til å lage geniale merkelappar; ikkje stå til utstilling på pidestall i stova!

Til sist, så er det jo ein del filmar og CD’ar eg har lyst på:

DVD’ar:

Harry Potter & the Goblet of Fire

Bad Boys

Bad Boys II

CD’ar:

Alle albuma til Tori Amos

P!NK:

  • Truth about Love

    HIM:

  • Greatest Lovesongs Vol. 666

  • Love Metal

  • Venus Doom

    Lordi:

  • Bend over and pray the Lord

  • Get Heavy

  • The Arockolyse

  • Deadache

Det var det eg hadde på hjarta idag. Takk for meg, og GOD JUL! <3

Me fekk i oppgåve å poste den fyrste oppgåva vår på bloggane våre, så her er mitt bidrag:

http://www.dragenshule.no/

Då denne sida hadde sin fyrste reklame bakpå eit Nemi-blad, tok det ikkje lang tid før eg var online og hadde oppretta konto der. Sidan har eg vitja denne nettbutikken ofte. Eg er ofte innom berre for å kike og sjå kva nye produkt dei har på lager. Sida har ikkje gjort større endringar i design sidan fyrste gong eg var innom, og har køyrd same stil heile vegen.

Sida er veldig «meg». Både i layout og innhald; her har dei litt av det meste eg elskar. Den får meg rett og slett til å føle meg heime. Eg likar spesielt godt den gothisk-inspirerte drage-banneren heilt øverst. Raudt og svart dominerar fargane i layouten, to fargar som gjerne blir forbunde med goth-kulturen, og andre som gjerne er kundar på denne sida. Dei to vindaugo som rammar inn kvar sin drage på toppen av sida, er tilpassa kolonnene på sidene, og dannar fine kuplar/søyler på sjølve sida.

Ei side som denne, som rettar seg mot folk som gjerne er litt utanfor A4-samfunnet, ville gjerne ikkje vore like attraktiv for kundegruppa dersom dei hadde satsar på ei veldig rein og enkel side. Men samstundes som den har ein del utsmykkingar, er sida fri for flashande grafikk som virkar forstyrrande på lesaren, og det er enkelt å navigere og finne fram til dei produkta ein er på jakt etter. Tabsane til viktig informasjon, som til dømes korleis kontakte butikken og innloggingsinformasjon, ligg tydeleg heilt øverst på sida.

Den overlappande raudt-til-svart bakgrunnen går igjen i annonsene og bileta av produkta deira.

Annonsene som dominerar sida visar til produkt og konkurransar butikken sjølv fører, og i menyen til venstre viser tydeleg til kva type produkt dei har for sal.

I dag var eg på vitjing hjå den fantastiske legedama mi. Eg er ganske så overbevist om at eg har verdas tøffaste lege; ho er tross alt gift med Batman!! (okay, don’t ask….! xD)
Det er litt slik at eg tenkjer: -Yay! Legetime! *ler*

Verre var det med stikkedama idag. Eg funderar seriøst over kva hòl dei har greve ho opp frå?
Eg får litt dårleg samvit, for ho gjorde sikkert så godt ho kunne! Men me kom vel ikkje heilt ut på same go’fot.
-Stikk litt på sida av fingeren min, sa eg då eg sette meg i stolen. Eg fekk det tipset då eg fekk diagnosen diabetes, fordi når eg blir stukke på “puta” på fingeren, så blør det i ei eve.
-Eh, eg må nok stikke litt lengjer frampå, seier dama og *klikk* der kom det piplande fram ein bloddråpe frå der som det blør lengst og mest på fingeren min. Så byrja ho å styre og måle sukkeret og herja på, medan eg sat der med ein veksande bloddråpe på fingeren. Då eg tykte den tok til å bli vel stor, drista eg meg til å be om ein bomullsdott.  Teite bomullsdottane. Klistrar seg fast i blodet og eg sit der og føler meg som ein sukkerspinnbod-person med morderiske hensikter. På syre.
-Har du det du treng no, spurde eg.
-Eh, nei. Eg må nok stikke deg ein gong til.
…hæ? Ho bør takke høgare makter for at det ikkje var tilfellet då eg akkurat hadde skifta ut fastlegen min frå BaleBy! Eg hadde hoppa hylande ut av stikkestolen og forsvunne som eit skot ut dørane! Men no er eg vaksen. Eg kan takle eit stikk. Sjølv om det er på det vondaste punktet på peikefingeren dama insisterar på å prøve seg på denne gongen.

Ja, så sat eg der då! Med to fingrane innpakka i bomull opp i lufta og såg passe smart ut.
-Eh…vil du kanskje ha eit plaster?
-Det hadde gjort seg, svara eg. -Har du fått alt du treng no då?
Ho nøla litt og såg ein smule forfjamsa ut. Så blir ho skamalvorleg i andlete.
-Nei, eg skal ha ein urinprøve òg.
-Ja, jau. Tenkte meir på om du trengde meir blod, eg.
-Eh. Nei.
Eg får ein kopp, og med fingrane tape’a som Michael Jackson i sine glansdagar, tuslar eg ut på toalettet. Som ligg vegg-i-vegg og med full oversikt for alle på venterommet over kven som kjem og går. Eg HATAR sånne venterom. Særleg når du skal kome tassande med ein urinprøve i handa.

Nemnde eg at eg har mensen? Neivel. Det er uansett eit hinder i vegen når ein skal avgje urinprøve. Eg slit i utgongspunktet med å pisse på kommando, så eg blei sitjande der inne ei stund. Eg høyrde legen min kom ut og ropa meg opp igjen, men eg følte det lite givande å oppgje identiteten min medan eg sat på ramma.
Så der sat eg då, heilt til eg ga opp og gjekk ut.
Utanfor møter eg ei småleg forvirra stikkedame igjen, som virrar kring i korridoren.
-Eh, har du urinprøven?
-Uhm. Nei. Eg fekk det ikkje til.
-Du blei så lengje!
-Ja, eg fekk ikkje til å pisse på kommando.
(la meg for ordens skuld leggje til at denne samtalen foregjekk utanfor dodøra. I inngongsdøra til venterommet.)
-Jammen, eh…går det bra?
Eg var frista til å kome med ei skrøne. Sei eg måtte utkjempe ein tidskrevjande kamp mot dodraugen, eller noko tilsvarande. Eg beit det i meg.
-Ja, som sagt. Eg fekk det ikkje til.
– Men du blei så lengje?
GET THE FUCK OUT OF MY FACE BITCH!! *bite seg i tunga*
-Ja. Eg likte meg der inne. (okay, det var ein sånn ting som ein angrar på at ein ikkje sa i ettertid…!)
-Skal eg berre vente på venterommet, eller skulle eg gå tilbake til legen min?
-Nei, det veit vel ikkje eg?!
*facepalm*
-Neivel.
Og så var det å vende tilbake til venterommet og sitje der og tvinne tommeltottar. Omgitt av eit u-tal individ som no var veldig klar over at damer med lilla hår gjerne har litt problem med å pisse. På kommando.

Men gode nyhende kom til slutt: Diabetesen min er byrja å betre seg!! DAMN! Så er vekene på suppe og salat verdt det likevel! ^^ HURRA!!

I natt hadde eg ei ganske spesiell opplevjing. Eg sat på nattoget, då ein engelsktalande fyr brått spurde om han kunne slå seg ned attmed meg.
-Sure, svara eg, og flytta tinga mine. Han hadde caps og solbriller på, men eg kunne sjå at han var i ein heilt annan aldersklasse enn meg. Eg dukka ned i boka mi igjen, og brydde meg ikkje vidare om fyren. Brått byrja han å prate. Han spurde meg kvar eg skulle, og skravla iveg.
-For ein kjekk ung mann, tenkte eg i mitt stille sinn, og let samtalen gå sin gong.
Han spurde kva eg heitte. Eg presenterte meg, og tok han i handa. Han smilte, og sa han heitte Justin.

Då me kom fram til endestoppet, gjekk det brått opp for meg kven dette var. Den unge, solbrillekledde herremannen, som hadde site ved mi side gjennom natta, var han her:

Han spanderte kaffi på meg, og spurde om eg hadde sigarettar. Då eg svara nei, spurde han kva aldersgrense det var på å kjøpe det i der me var, for han visste ikkje om han var gamal nok! xD
Fyren var faktisk artigare enn eg hadde tatt han for, og eg blei rimeleg betatt der me sat i ein svær toghall og venta på neste tog, med ein 7Eleven-kiosk i bakgrunnen og ein stabel med vesker og koffertar kring oss. Men som eg prøvde å fortelje han; eg var ferdig med grunnskulen før han var ferdig med bleiene! Han lo, og sa han hadde aldri trudd det.
Merkeleg nok var det særs lite jenter som prøvde å overfalle han; det var kanskje 4-5 stk som kom bort til han då han stod utanfor og røykte.
Men toga våre kom, og våre vegar skildes der.

Sjølvsagt var det ein draum. Eg måtte klø meg sjølv i hovudet både ein og to gongar då eg vakna frå denne vesle ferieturen min. Fnise litt for meg sjølv, fordi eg følte meg som ein vaskeekte cougar der og då.
No er det ikkje berre denne draumen som gjorde at eg sette meg ned for å skrive om Justin Bieber. Nei, faktisk har eg andre agendaer på lager!
For eg merkar eg blir rimeleg provosert av alle som (i alle fall påstår) har kjøpt billettar til konserten hans til våren, BERRE for å føkke med Beliebers’ane! Eg er ingen fan sjølv, søte draumar til trass, men eg har vore fanatisk fan sjølv i min ungdom!! Og eg VEIT korleis det er å byggje heile verda si opp kring ein artist/eit band.
Sjølv om det ikkje er slik i røynda, føles det som om ALT i livet dreiar seg om denne eller desse personane. Du vil ikkje leve om det skulle skje noko med dei. At dei gir seg og trekk seg frå rampeljoset, ville vore einstydande med ein smertefull død for deg.
Mi besetting heitte East 17.

Fire unge gutar frå Walthamstow i London, som snudde opp ned på heile livet mitt. ALT dreia seg om å møte dei, kome nærmast mogleg, dyrke dei som gudar. Eg kunne prate om dei non stop, og Brian var mitt alt og everything.
No var eg blant dei heldige; eg besøkte dei i London (i alle fall Brian og Tony!) og eg fekk møte dei att i vaksen alder og feste med dei. I Drammen, av alle stader! xD Og eg skal ærleg innrømme at eg framleis syns Brian er sånn cirka noko av det hottaste på mannefronten her på kloden. *yummy*
Eg forstår at folk syns eg var spinnvill i hovudet, og at det var vanskeleg å fatte kor store dei var for meg. Men heilt ærleg? Eg ville ikkje vore tida forutan. Og venane mine som eg møtte gjennom denne tida? Fantastiske menneska.

Så eg vel å stille meg bak Beliebersane i denne samanheng. La dei vere hysteriske og stormforelska. Det er eigentleg ikkje nokon skade i det, sjølv om det grensar til galskap til tider. Eg dissa andre grupper og andre artistar opp igjennom åra, og Take That-fans var eit mål i seg sjølve. Men å kjøpe billettar for å knuse andre sine draumar? DET er i drøyaste laget, syns eg! Skam dykk!!


Eit av dei lukkelegaste augneblinka til då i livet mitt;
møte med Brian & Anthony i London <3