Zombie Survival Guide – med Apokalyptisk Overlevelsesgaranti!

Eg tek så absolutt til å merke på kroppen at morgondagen bringer med seg fint lite godt. Det skulle då strengt tatt vere umogleg å vere SÅ pysete som det eg er?! “Normale” mennesker tenkjer med angst og uro på ting som: “Kjem alt til å gå bra?” eller “Vil eg vakne frå narkosen?” eller eventuelt: “Så godt når alt er overstått!”
Ikkje denne dama. Neidå. I min hjerne utspelar følgjande scenario seg:
“Iiiiik! Dei skal stikke meg! Med nåler! Og brodere på magen min! Og så kjem eg til å vakne opp i ei seng og ha kjempevondt! Og det kjem sikkert til å vere kjempevondt kjempelengje!”
Når sånne (eigentleg) filleting er dei største problema ein har her i verda, så er det nesten fristande å håpe ein ikkje vaknar att i det heile. Det er berre flaut å vere så pinglete.
Men eg har teke meg sjølv i handa på at dersom eg faktisk taklar dette, og overlever og returnerar til hus og heim, så skal eg jaggu pierce brystvortene. Jah. Det har eg bestemd, og gubbelusken er særs villeg til å både slå følgje under sjølve stikkinga, og for den saks skuld betale for morroa.

Ein annan ting som er veldig fint når ein har sånn ein fri fantasi som eg er utstyrt med, er alle dei absurde tinga ein gjerne finn på å filosofere over når ein står framfor sånne større revolusjonerande omveltningar i livet sitt. Dagens tema er zombiar.
For kva zombiefilm startar ikkje med at nokon vaknar frå koma eller frå narkose, og verda har gått under? Nemleg. Det er jo sjølve grunnsteinen i zombiefilm-universet!!
Og eg veit ikkje om andre enn meg har lagt merke til det, men borti Ju Naiten (les USA) skjer det ganske mange pussige ting for tida! På kort tid har det vore TO kannibal-situasjonar, og det dukkar opp avkappa lemmar og andre lugubre hendingar både her og der! Det tek jo heilt av!
Det vil i dette tilfellet vere lov å tenkje sitt. Eg tenkjer i alle fall mitt. Men heldigvis er eg godt forberedt på ei zombie-apokalypse.

 

Fyrst vil eg anbefale alle overlevande å på ein eller annan måte kome seg til Sogn. Hald stand anten på Vangsnes, Balestrand, Dragsvik eller Hella, til eg får i gong ei ferje og kan plukke dykk opp. Ikkje stress med å ta med dykk pengar eller andre verdigjenstandar; dette vil seinke flukta for dykk, og vil i framtida bli fullstendig verdilaust. 

Sognefjorden er både djup og relativt roleg, så om me ankrar opp midfjords, vil ingen av zombiane ha moglegheit til å kome seg ombord. Sjølvsagt må me halde strengt vakthald døgnet rundt, og ved den minste mistanke om smitte må individ isolerast.
På sikt er planen å leggje ruta mot ein oljeplattform i Nordsjøen, der det vil vere naudsynt å nedkjempe dei zombiane som eventuelt måtte opphalde seg, men i praksis vil dette vere blant dei tryggaste plassane å søkje tilflukt.

Eit tilbakevendande tema i ein kvar zombieapokalyptisk setting, er kva ein bør ta med seg når ein rømmer hus og heim på flukt frå kjøtetande slekt og naboar. Så i min overlevelsesguide her, vil eg kome med ein kortare presentasjon over ting ein bør prioritere å ta med seg:
Mat
Boksemat er ein fin ting. Alt av tørrvarer som held seg lengje, hermetisert mat og spekemat er fin-fint. Hugs at når folk døyr som fluger, er det lov å rane butikkar! Og sjokolade held seg i tillegg som kjend ganske lengje.
Våpen
Sjølv om skytevåpen er smarte å ha, vil dei tiltrekkje seg andre levande daude når ein fyrer av. Derfor bør desse berre brukast når ein er på trygg avstand, som til dømes ombord i ferja vår om ein invasjon skulle inntreffe. Dei siste åra har heldigvis Hollywood-regisørane byrja å ta til vit, og undervise sjåarane sine betre i kva våpen som er å anbefale, og pil – og boge ruvar høgt på lista over gode alternativ. Alle former for klubber og slagvåpen er òg praktiske. Kniv er heller upraktisk, men du kan klare å skaffe deg nokre kjærkomne ekstra augneblink på denne sida av livet om du har ein kraftig og god kniv. Motorsag anbefalast ikkje, men kan nyttast om dette er einaste alternativ.
Medisin og vatn
Grunnleggjande og viktig! Røsk med deg alt du har av medisin. Gjerne alkohol òg, sidan dette blant anna kan brukast til å sterilisere utstyr! Fyll flasker med vatn, men brus er faktisk å anbefale, sidan det held seg! Men dropp pilsen. Me kan heller rane ein nærbutikk for sånt seinare.

Dropp for all del ting med affeksjonsverdi!! Legg heller fotoalbum og andre ting du gjerne vil sjå igjen i plastkassar/boksar og gøym dei ein lur plass ute i hagen. Når ting roar seg, går det an å gå tilbake og hente dei! Men dette tenkjer jo aldri folk på i filmane. *facepalm* 
Styr unna traffikerte vegområder, noko som ikkje burde bli eit problem om du legg ruta mot Sogn, og hugs at zombiar kun døyr av hovudskader. Kapp av dei toppen eller skyt dei i hovudet. Eventuelt dask dei med alle dei kreftene du har i skallen. Ikkje kast vekk krutt og kuler på å skyte dei i bein og brystkasse.
Og om nokon ser daude ut, så er dei som regel det. Problemet er berre at dei då vanlegvis ikkje ligg i ro i denne settingen, og bør derfor ikkje:

1) Sperrast inne i låvar og fjøs
2) Bli med i følgjet ditt.
3) Få ein klem av deg. Eller andre.
4) Motta fyrstehjelp. Eller munn-til-munn metoden.

Ikkje la deg lure av hotte zombiebabes; they’ll still eat ya!!

 

Så om eg vaknar i eit forlatt operasjonsrom på tysdagen, satsar eg på at me sjåast ved trekant-sambandet ved Sognefjorden innan svært kort tid.  

 
Og om du møter denne karen etter vegen,
så ta han gjerne med på lasset!! Me skal
jo tross alt reprodusere oss på eit eller
anna tidspunkt…!! 

Gastric by lap

Enkelte dagar er berre kjipe. Sånn som dagar rett før skulen startar igjen etter ein lenger ferie. For all del; eg gler meg faktisk til å starte igjen, for denne påska har verkeleg berre vore lang og daff!! Men eg ser ikkje fram til kvardagen som ventar. Den 5. juni skal eg leggjast på eit operasjonsbord, og om alt går etter planen skal eg sove litt og vakne opp med berre 10-20% igjen av magesekken min intakt. Huffameg. Som om eg ikkje blir stressa nok av at eg snart skal ha eksamen?! Neidå, la oss for all del slengje på ein operasjon der dei skal skjære meg opp, dra ut delar av innvollane mine, stifte meg saman med ei stiftemaskin, setje ein føkkings tappekran på pulsåra mi, og hive meg ut av senga omtrent samstundes som eg opnar augo. Og la oss for all del hugse på at det er ein sjanse for at guffen magesyre kan lekke ut mellom stiftene, og føre til at eg må bli liggjande på sjukehuset i x antal dagar. Veker. Månadar. Gudane veit, men i enkelte tilfeller var det ganske ekstreme lengdar på liggjetida. *grøss*

Det kallast gastric by lap. Og kvar gong det blir eit samtaletema, får eg sett opptil fleire auge hardt i meg, og det same spørsmålet kjem: -Har du tenkt over dette? Korleis vågar du?
Uhm, nei. Eg googla det berre heilt tilfeldig og tenkte eg kunne like gjerne prøve? Sånn for å ha noko å gjere på i sumarferien?
Så klart eg har tenkt igjennom det! Men etter å ha gått i årevis og ikkje få kontroll over diabetes 2’en min, så innser eg at eg må gjere noko. At eg i tillegg kan miste nokre kilo er ein fantastisk bonus, men for min del er det viktigaste at eg 1) kan få hjelp til å få kontroll over blodsukkeret mitt, som lever heilt og haldent sitt eige liv, og 2) kanskje få vekk nokre av PCO-symptoma mine. Og på toppen av det, hadde det vore fantastisk å ikkje ha dobbelhake! ^^ Den vil uansett forsvinne ganske kjapt, for bortsett frå kinna mine og puppane mine, er det den plassen det visar med ein gong eg går ned i vekt!


Dette er då det dei har tenkt å gjennomfør. I MIN mage.

 Men det er framleis to harde månadar framfor meg. Det vil sei; det er ikkje to heile månadar lengjer, men 57 dagar. Og på dei dagane skal eg gå ned 8-10 kilo, og naturlegvis dermed kutte ut sjokolade og alt anna med masse sukker og karbohydratar generelt i. Og eg skal kutte ut pepsi max, noko som eg ser på som den tøffaste oppgåva av dei alle. 

Eg skal leve på knekkebrød og grønnsaker. Og midt inni der skal eg ha eksamen. SJAKKTREKK LOKKRIS!! xD Men alt går. På eit vis. Håpar eg. 

Eg tenkte uansett at eg skulle blogge litt om det. Rett og slett fordi eg veit om mange som har teke operasjonen, men eg føler likevel at eg ikkje klarar å få nok informasjon om det eg skal gjennom. Spesielt ikkje det som skjer på forhånd, og eg har oppdaga litt undervegs til no. Imagen the shocks to come! xD Skal prøve å få teke nokre litt smakfulle bilete undervegs òg; dei fleste eg ser bloggar om det, ser jo så sinna og farlege ut når dei poserar med “før”-bileta sine?! :O Eg finst jo ikkje sinna, eg! Om eg blir aldri så moody utan sjokolade og pepsi max! Eller, okay, det er løgn. Eg er faktisk ganske så gretten her eg sit allereie og drøymer om sjokolade. Men eg er glad i meg sjølv akkurat som eg er, vel og merke! Stor? Ja. Ein mage som er lengjer framme enn puppane? Check. Dobbelhake og bollekinn? Double check. Og la oss ikkje gløyme lovehandles og bingokjerring-armane. Skipper’n hadde grine seg i søvn om han hadde sett dei! xD Haha!
Men eg må gjere dette for meg sjølv, tross i at eg meir enn noko anna ville gått som ei fane for store, stolte kvinner verda over. Kanskje starta eit jenteband for oss som er litt misfits i samfunnet, og tatt artistnamnet SumoSpice.

Frustrasjon til sides; eg håpar berre eg ikkje forandrar meg til tross for at eg lar meg operere. Eg gjer det ikkje for å bli slank og sexy, men for å prøve å tvihalde litt på det eg har igjen av god helse. Det står allereie ganske dårleg til der.
Og avsluttningsvis, tenkte eg å blåse ut bittelitt frustrasjon over korleis ting står til på innsida mi av skallen idag:  

 

Ting eg VIL gjere

– Reise på BurgerKing og bestille ein DIGER burgar med bacon!!
……men det er fy-fy sidan eg lissom skal prøve å ete masse-masse sunt og gå ned fleire kilo på to månadar. 
– Hive ut ALT i huset og re-interiørifisere heile kåken!!
…..men sånt noko ikkje lommeboka mi fleksibel nok til.
– Kjøpe meg eit hus med meir enn eit soverom og plass til hobbyrom, med eit kjøken som ikkje er så lite at ein må ut for å skifte meining, og der eg kan pælme heile duste-dusjen med idiotisk blandebatteri til ….tja, veldig langt vekk i alle fall!!
…..men det var den økonomien  då.
– Gå loco på by’n!!
…..men edru? Don’t think so. Blir ikkje heilt same…uhm, locomotivet av det!
– Drite i alt, og spele data resten av kvelden!!
….kvifor utsetje det uungåelege?
 

Ting eg BURDE gjere

– Lage meg ein kjernesunn middag, med masse masse grønsaker!!
…..men det er jo ein kjennsak at sunn mat sjeldan er like freistande som nomnom-fy-mat! 
–  Rydde på loftet og leggje på plass alle kleda som sleng overalt her!!
…..men skuffene er så fulle at dei går ikkje igjen her oppe! Min teori er at det ser ut som eg berre er ei bissi husmor når det står korger med klede overalt, mot at skuffene står halvopne og i spenn, og ser ut som ladde våpen. Ikkje noko interiørmessig sjakktrekk i alle fall.
– Kome meg ut av pysjbuksa og den ti nummer for store armytoppen min!!
…..men då må eg hive meg i dusjen, og den brukar eg som klesstativ, og dessutan står vaskemaskina på, så vatnet blir så kaldt! (ja, eg er ein meister i å finne orsakar!) 
– Lese til eksamenane mine!!
…..men eg trur motivasjonen min forsvann ned i sluket saman med restane av dei gule påskerosene eg fekk av gubbelusken.