Eg skulle vere flink å blogge, eg. Så skjedde livet. Frå dag til dag føler eg at det ikkje skjer nokon verdens ting nytt i livet mitt, men når eg no såg på kor tid eg sist skreiv noko her, så innsåg eg at livet mitt har vore ganske så innhaldsrikt!

Soundtrack: Haunted – Shane MacGowan, The Pogues & Sinead O’ Connor

På dagtid freistar eg å skrive. Eg har vore i kontakt med eit større forlag, som har meld interesse for ei av bøkene mine. Så, hurra! 😀 Dermed har eg sett meg som mål å skrive 2000 ord kvar vekedag, men eg har til no nådd det målet tre gongar. Eg klarar vanlegvis 7-800 ord, før noko lagar krøll i strukturen.
Handlinga i boka er lagt til 1300-talet, og eg har brukt over ein månad berre på research. Eg blir i overkant irritert når bøker ikkje klarar å vere nokon lunde historisk korrekte, så eg har site med nasa i bøker, avhandlingar, filmar og dokumentarar som tek for seg denne tidsperioden, berre for å vere sikker på at eg ikkje gjer den tabben sjølv. Eg hiv meg over google berre eg skriv inn eit måltid, for å sikre meg at ingrediensane i maten fanst i Noreg på den tida!
Det einaste som var i overkant kjipt, var at boka måtte vere på bokmål. Og som veldig mange har fått med seg, så er ikkje det mitt fyrsteval av skriftspråk. Eg gjekk MANGE rundar med meg sjølv før eg tok ei avgjersle om å gå vekk ifrå nynorsk. For no. I framtida, på eit eller anna tidspunkt, kjem folk til å plukke ned nynorske bestselgjarar frå hyllene i gledesrus, men det er fyrst når eg har fått dei hekta på galskapen.
Håpet er at eg får send inn eit fyrsteutkast før jol, så får me sjå kvar det endar.

Eg har fleire prosjekt i tillegg. Eg og Tommy jobbar med ein ny film, og eg har fått tilbod om ein produsentjobb på endå eit prosjekt over jol. Så om berre verda kan vere snill med meg framover, så har eg kanskje ei inntekt når våren nærmar seg! Noko som hadde vore fantastisk, når ein ser på alt ein treng pengar til i dette samfunnet. I og med at eg har forflytta meg så langt frå folkeskikken som ein omtrent kan kome i Hordaland, så merkar eg i det minste at økonomien har blitt betre! Eg har nesten ikkje shoppa på eit år, samanlikna med det shoppoholikaren min i meg vanlegvis ville gjort! Og berre eit dumt impulskjøp, og det kom på 40 kroner! Haha!
Kjøpte noko på New Yorker som eg trudde var ein fantastisk stileg topp/tunika, berre for å kome heim og oppdage at:
1) Det eg trudde var ein strikk over bringa var ein temmeleg solid stoff-ting, noko som gjorde at den breie brystkassa mi ikkje hadde nubbesjans til å få den på seg
og
2) Det var faktisk ikkje ein topp i det heile! Det var ein sånn bukse/shorts-ting, som er eit klesplagg eg overhovud ikkje støttar. Kven vil KLE AV SEG for å gå og pisse?!
La oss håpe eg har lært at ein bør PRØVE kleda før ein kjøper dei til neste gong….(har gjort akkurat same tabben ein gong før, nemleg. Men den sydde mamma om til verdas søtaste snø-leopard-kjole for meg! <3 )

I går blei Boromir kastrert. Han er dopa på smertestillande, men eg er veldig spent på om han held seg like roleg når han er ferdig å gå på dei. Krage var i alle fall fullstendig utelukka; han tvang seg under sofaen og vrei seg ut av den medan kragen sat fast i sofakanten.
Det var i alle fall på høg tid å få det gjennomført. Guten har vore så full i hormonar at han har klatra opp på Khavi og bite seg fast i nakken hennar kvar sjanse han har hatt. Så ho vil ikkje vere vener med han, og insisiterar på å vere utepus i så stor grad som mamsen hennar kan tillate.

Boromir før ballefjerning. Og ignorer trusetørke-prosessen i bakgrunnen.

 

Elessär var så happy for at veslebroren kom heim, at han måtte liggje med hovudet inni pusehuset og vaske!

 

Papsen og Pixie <3

 

Og så har det vore Halloween! Eg og Dùnedain feira i ei føkkings veke! Det var party hjå Sara, der me stile som voodoo-prest & prestinne, og der eg brukte nesten all mi tid på å planleggje kostymet hans framfor mitt eige. Det tok eg på sparket dagen før! Men det blei knallbra like fult.
Så køyrde me skrekkfilm-veke, og åt så masse snop at me fekk vondt i magen begge to. Sidan ingen kom på døra vår, blei det ekstra masse snop på oss! Ao.

Me såg ganske bad ut, vil eg påstå!

 

Jack O’ Lantern vår!

Sidan eg og Dùnedain er så godt i gong å skape våre eigne tradisjonar, så bestemde me oss like greit for å leggje opp til ein til: HaustTakk. Mest av alt er det for at eg skal ha ein orsak til å lage kalkun! Det er cirka noko av det beste eg veit, rett bak hjortekjøt og kinesisk mat. Og det å faktisk ha eit spisebord er berre heilt fantastisk, for då er det til og med mogleg å gjennomføre noko sånt! Det er noko eg sakna intenst alle åra eg budde på Askøy….Eg lurer fælt på kvifor eg ikkje allereie har gjort det? Kalkunen ligg i alle fall klar nedi frysaren, klar til å bli støffa og servert med digg tilbehøyr.

Det beste som har skjedd i haust må vere at eg og Dùnedain ENDELEG fekk ordna oss ein skikkeleg ferietur saman!! Sidan Gabbi og Harelabb hadde bestemd seg for å feriere på Mallorca, bestemde me oss like greit for å prøve det same, akkurat den veka dei hadde bestilt tur. Og så fann me eit hotell i Palma Nova, der eg var på jente/flatfylla-tur i 2000!
La meg berre sei det var fantastisk. Eg hadde store planar om å blogge der òg, sidan det er noko eg alltid brukar å gjere på ferie, men når me kom heim på kvelden var me stort sett så slitne at me kræsjlanda på senga og sovna. Verken eg eller Dùnedain har ro nok i ræva til å liggje på kvar vår solseng i timesvis, så me leigde bil, og var på road-trips, dyrehage, museum, vitja gamle kyrkjer og borger og tårn, shoppa (jadda, eg fekk shoppa litt. Kontrollert shopping.) og var i theme-parken Katmandu. Me greidde til og med å spore opp gamle Banana Joe’s; stampuben til meg og jentene då me var der nede for snart 20 år sidan!! Men den snertne DJ’en hadde gitt opp karrieren og forflytta seg til nye jaktmarker. Var uansett veldig nostalgisk å sitje der med ein strawberry daiquiri i handa og mimre. Lysholmer ICE er tydelegvis ikkje ei greie lengjer, så eg måtte gå for noko nytt.
Og eg oppdaga at Woo-Woo er ein himmelsk god drink, så lengje den er laga på rett måte! Men det var då på ein annan pub…
Me greidde å karre oss på stranda to gongar, og begge gongane var etter at sola var gått ned. Badeferie meg i rompa.

Dùnedain fann eit tårn han berre MÅTTE klatre opp i!

 

Glad mann har fått ØL!

 

Den eine av dei to badeturane våre….
Me oppdaga at det var ingen skåler i leilegheita vår! Så i nauden et Fanden fluger.
Til mitt forsvar snurra denne tunnellen, og stakkaren bak meg blei sjøsjuk, så derfor er det eit i overkant blørri bilete.

 

Eg har som kjend store problem med å ikkje posere når sjansen byr seg…

 

KATMANDU!!

 

Wohoo! Ein Woo-Woo!!
Nydelege einhjørning/feen eg fekk i gåve av Gabbi & Harelabb på turen! ….kvifor overausar folk meg med einhjørningar og hovudskallar tru?? xD

Ellers har eg slite med ein hersens hoste i snart to månadar. Det er byrja å bli betre, og legen meinar det berre er eit virus som må gå over av seg sjølv. Me ventar på ny peis i stova, og eg har fått blod på tann kring idèen om å få pussa opp kjellaren til soverom med walk-in closet og nytt bad. I går var det såpass påtrengjande kreativitet på feltet at eg måtte designe badet og innreie det. Det hadde blitt awsomt.
No har eg vel og merke budd her oppe i fjellet i snart eit år, og eg har endå ikkje posta bilete av innsida av huset, slik eg lova folk på nettet!! :O Så, det står på to-do lista mi. Samt ta bilete til jolekort.

Tl;dr: Det skjer ganske mykje meir enn det eg trudde, og eg har det ganske travelt. Derfor er eg blant dei sløvaste bloggarane i cyber space.

 

Til å ikkje ha gjort ein drit siste vekene, så har eg jaggu fått gjort masse!

Soundtrack: Pesande voffar og leikande pusar <3

Det er vaaarmt! Bergen hiv om seg med varmerekordar (sånn føles det i alle fall!!) og det er knapt mogleg å puste i huset vårt. Ikkje er det masse hjelp i å opne så mange vindauge heller, for ute er det ikkje hakket betre.
For å toppe situasjonen, så kom det to-tre tordenskrall i stad, og straumen var borte vekk. Så då sit me her i mørkret; Dùnedain les ei bok, og eg brukar opp siste rest med straum på pc’en i håp om at eg i det minste skal få skrive eit blogginnlegg medan eg ventar på ljoset. Hurra. Det aller største problemet er eigentleg at me ikkje har vifta i gong her utan straum, og eg føler med pelsballane mine som ligg og småsutrar i varmen.
Eg kan ikkje lufte dei ute heller, for myggen et meg bokstaveleg talt opp. Story of my life. Er eg ute i skuggen, kjem myggen. Og i sola kosar kleggen seg. Kunne telje opp mitt sjuande kleggbit på leggen i dag! Whoop-whoop! Det er òg ein ny rekord; trur aldri eg har hatt meir enn 2-3 stykkjer samstundes før.

I dag har eg spelt inn musikkvideo med SandmarX/Sandra (og Marcus). Kæsskiss tipsa meg om ein fantastisk location; ein nedlagd betongfabrikk, som var så godt som fullstendig tømd inni. Den skal rivast snart, så eg er veldig glad me tok turen før dei fekk fullførd det!! Eg mistenkjer at den blir veldig bra!!

Her leker vi’kke ressisjør! – Snille Kæsskiss var assistent og fotograf for meg, og foreviga innspelinga i stills <3

 

Og så avslutta me med nokre stills til PR-formål! ^^

Skal filme tre-fire klipp til seinare, men desse må jobbast litt med på førehand, så eg har ein del arbeid framfor meg. Får lov å leggje videoen her når den er ferdig, så kan alle sjå kor flink eg er! xD
Etterpå stakk eg og Sandra ned på stranda nedanfor huset her og bada, etter å ha innteke ein særs digg lunsj (i mitt tilfelle kyllingnudlar frå Deli de Luca). Og så kom eg heim og alt blei mørkt. Så ingen Azeroth på meg i kveld! 🙁

Men det som er aller kjipast med denne black out’n, er at det går ikkje an å tenne stearinljos heller! Då blir me i alle fall kokt levande!! Og vatn har me heller ikkje, sidan me har brønn med pumpe.
Eg har i alle fall bestemd meg for at prioritet nummer EIN er varmepumpe, når me tek over huset her. Ikkje så mykje for oppvarmingi sin del, men så til dei grader for å kjøle ned huset, dersom denne klimakrisa vår skal halde fram!!

I går var det dobbel bursdag + 1 års bryllaupsdag for Gabbi og Harelabb! <3 Dei hadde thai-bufeet, og Harelabb mekka sjølvsagt verdas beste drinkar. Hurra for finingane mine! 😀

Og på måndag var det ridetur for fyrste gong på kring 20 år! Haha! Eg trudde ikkje eg skulle kome så langt som opp på ein hesterygg igjen i dette livet!
Men eg og Dùnedain lånte oss kvar vår hest, og eg kom meg opp på ein fjording med namn Solvin, som tydelegvis hadde heilt eigne planar for korleis denne rideturen skulle gå for seg. Han lunta nokre steg, før han følte for lunsj. Eller second breakfast. Ikkje veit eg, men det blei noko i overkant mange matpausar på den hesten, før me snudde nasa tilbake til stallen!
Kjekt var det uansett, med unntak av dei 6 kleggane som fann leggane mine særs innbydande….På eit tidspunkt stod valet mellom å la dei halde fram matgildet på foten min, for å klamre meg fast på hesteryggen ned ein bratt bakke, eller hoppe av og vise dei ein rask og velretta veg til dødsriket medan eg leidde hesten i taumane. Eg gjekk for det siste.

I tillegg har flokken blitt utvida med eit lite grått nøste som har fått namnet Boromir Månestøv den Grå.

Han er heilt nydeleg, og såååå tøff i trynet! xD Han får Pixie med og leike; noko ho omtrent ikkje har gjort sidan ho var kvelp! Og Elessär er den beste storebroren minipusen kunne bedt om. Han passar på, vaskar og kosar med beibisen vår. Det ser til tider noko brutalt ut, og eg sit litt med hjarta i halsen når storebror har pusehovudet i munnen!

I 99% av tilfella er det heldigvis berre ein brøkdel av så ille som det kan sjå ut! xD

Men han er heilt hinsides varmsam! Kan ein be om ein meir fantastisk voff enn dei me har!? xD
Khavi er den einaste som framleis er skeptisk, men dagen i dag har passert utan noko vidare fresing, så eg trur det går framover! * hurra *

I det store og det heile blir det lite tid til å vere heime og sløve i varmen. Eg føler eg har farta i eitt, i alle fall siste veka! Og midt oppi det heile har eg gitt meg i kast med eit skriveprosjekt som skal vere ferdig til 20. august. Eit forlag har utlyst manus som kan bli potensielle bok-seriar, og eg må ha klar 3 kapittel før fristen går ut, sånn at eg får vere med i konkurransen. Så eg bestemde meg for å køyre på med ein historisk roman, type drama. Så får me sjå då, om bohem-livet mitt kan bære litt frukter!

Tenkte òg eg skulle dele nokre bilete frå turen til Los Angeles, sidan eg fyrst no har fått tak i ein kortlesar som tek kortet eg brukte på andre sida av Dammen. Sånn stort sett, innser eg at eg MÅ bli flinkare å ta bilete sånn til kvardags!! Eg innser jo at blogg-innlegga mine kunne blitt hakket meir interessante om eg kunne pryde dei med nokre illustrasjonar hist og her! Så, framtidig mål: Bruk no telefonen når du har den, di førkje!

Vitjing på dinomuseum undervegs til Palm Springs! Søtaste brachiosaurusane! <3
Og sjølvsagt tyrannosaurus rex, Skrekkøglene sin Konge!
Baby-triceratops!! Who dosen’t love ’em?!
Til og med ein spinosaurus hadde snike seg inn i parken! Som forøvrig er min favoritt-rovdyro-saur!! Right up there med raporane.
Breakfast i ørkenen! <3 Åt på ein superkoseleg diner langs vegen, og eg måtte sjølvsagt posere litt etterpå.
Utsikten over Coachella Valley frå utsiktspunkt i Mojave-ørkenen.
Og eg måtte sjølvsagt posere litt til.
Exibit A: Eg har vore i Beverly Hills!!
Street art i Beverly Hills.
Ikkje veit eg kven Majsie Viezca er, men ho fekk i alle fall ei stjerne å Walk of Fame då me passerte!
Det var 10-årsdagen for bortgongen til Michael Jackson då me var i Hollywood. RIP du rare mannen! <3
Og så møtte eg Spiderman!! 😀 😀 😀
Høhøhø, baby rattlers! Geddit?
Me vitja ein gamal location for western-filmar utanfor Palm Springs, og eg tok i overkant mange bilete….Så det får halde med dette og rattle snake-bilete! :p

Men så kom blogginga mi til ein brutal slutt her, fordi Boromir bestemde seg for å assistere meg, både i form av sekretær som dansar på tastaturet, og som skjerf i tilfelle eg skulle føle meg kald og forfrosen i varmen.

I tillegg må eg vel ut og lufte desse stakkars firbeinte pelsdottane eg har i hus, for eg trur Elessär er dauden nær, så dramatisk som han gjer seg.

Klokka 5 ga eg opp, og rulla ut av senga igjen. Det var visst ikkje meininga at eg skulle sove denne natta, gitt! Så her sit eg og ser på dokumentarar om dinosaurar, medan morgonsola kik inn stoveglaset mitt. Rein idyll!

Soundtrack: P!nk – Walk me Home

Eg er på norsk jord igjen. Sjølv om California var heilt fantastisk, så var det endå meir fantastisk å kome heim til flokken min. Dùnedain henta meg på flyplassen, med begge voffane i bilen, og det var ikkje grenser for gjennsynsglede! Sjølv om døgnrytmen min er heilt føkked, så er eg glad for å vere heime. Eg hadde lova meg sjølv at det fyrste eg skulle lage til middag skulle vere fiskebollar i kvit saus, men så langt som å lage middag sjølv har eg endå til gode å kome. I går blei det frosenpizza, sidan eg skulle rett på Foo Fighters-konsert, og i dag blei det pizza på Nestun. Me tek det seinare; fyrst og fremst må kjøleskapet fyllast opp igjen, for han karen min har berre renska ut det som var her for å sleppe å gå på butikken! xD

Men ja! Foo Fighters!! Konserten var amazeballs!! Eg reiste med Ida, og eit venepar av ho, men halvvegs i konserten måtte eg gje tapt. Eg landa på Flesland klokka 13.45 på torsdag, etter å ha reist frå L.A. klokka 14.15 dagen før. Eg sov kanskje ein halvtime på ferda mot Noreg, sidan eg hadde musikalske innslag frå setet bak meg mesteparten av vegen. Ei mor med to døtre frå USA hadde òg planar om å ta seg til Norden, og dei held konsert stort sett konstant. Hadde det vore småborn, så hadde eg hatt litt forståing. Men her snakka me born i småskule-alder, og mor deira hadde ikkje vit til å be dei roe seg aldri så lite grann når ljosa blei dimma for at folk skulle få sove. Eg var freista meir enn ein gong til å snu meg og frese nokre velvalde ord i deira rettning, men eg beit det i meg. I staden køyrde eg filmmaraton, og fekk sett både Wonderwoman og Aquaman, samt Monsters Inc. på ferda.
I tillegg til å vere trøytt, var føtene mine hovne, eg hadde mens-au (sjølvsagt kom den RETT før eg skulle avgarde med fly og tre flyskifte…) og to av myggstikka mine er betente. Så, ao. Eg fekk heldigvis snill sjåfør; Rolf Eirik tilbydde seg å køyre meg heimatte, medan han forsikra meg om at eg ikkje var blitt gamal. xD
Så sov eg vekk heile fredagen, berre avbrote av eit kjapt måltid cirka midt i kvileprosessen.

Eg vakna til nyhendene om at me skulle freiste å pare Elessär. Medan eg var i USA blei eg kontakta av ho me kjøpte koseguten vår av, som lurde på om me var interesserte i å krysse han med ei tispe (Karma) som ville bli mamma. Det var sjølvsagt litt vanskeleg å organisere dette frå andre sida av dammen, men eg spurde Dùnedain om han ville ta kontakt og snakke med eigaren av Karma, noko som ikkje blei gjord før i går ettermiddag.
Me sa ifrå om at Elessär er eit resultat av ei tjuvparring, og at han overhovud ikkje er ein utstillingshund, trass i at han er rein schäfer. Det gjorde ingenting, forsikra eigaren seg om. Han var berre interessert i ein sunn og frisk hund utan hofteproblem, og då han møtte guten vår var han overbevist om at han var den perfekte kandidat. Sjølvsagt, me visste jo det heile tida! <3
Så då fekk han prøve seg på Karma, men sidan dette var fyrste parring for dei begge, såg det ikkje ut som det gjekk heilt slik naturen ville at slike ting skulle gå til. Nuvel, me skal gjere eit forsøk til i løpet av helga. Lesären til mamma har uansett hjartesorg, og vil aller helst tilbake til denne flotte dama han fekk lov å prøve seg på! xD Sutrar og grin og skal ha trøyst. Vetle klompen! xD

Karma & Elessär

Sånn ellers er eg sliten, men happy. Og rastlaus. Ein av grunnane til at eg ikkje fekk sove, var rett og slett at eg låg og vrei meg og tenkte på alt husarbeidet eg har framfor meg, og som eg gler meg til! xD Så no skal eg vaske klede, pakke ut av kofferten, skrive handleliste og støvsuge sofaen! xD

Paranoid? Eg? Næh. Kan eg aldri tenkje meg. Men når ein har særs merkelege reaksjonar på eit insektsbit, så skal det noko til å la vere! WARNING: Ein smule grafisk!!

Soundtrack: The Rasmus – End of the Story

Eg er typen som aller helst ventar med å gå til lege til nokon må bære meg inn. Så eg er strengt tatt ikkje vidare paranoid, sånn til vanleg. Men ein av dei fyrste dagane her borte, var det noko som beit meg på leggen. Fyrst trudde eg det var eit vanleg myggstikk, og føya det til rekkja av catering-kundane mine.

Men så byrja det å bli i overkant ømt, og ikkje minst stort og LILLA!! Så då merka eg uroen vekse litt heilt innerst i sjela. Det var som eit skikkeleg sårt blåmerke, som klødde intenst i midten. Så gjekk kløen over, men det er framleis temmeleg lilla.

Så då gjer eg som folk flest: Tyr til google. Bad move. Det einaste som matcha stikket, så vidt eg kunne finne, var brown recluse. For dei som ikkje veit kva det er, så er det denne karen her:

Dette, ladies and gentlemen, er ein type edderkopp. Og resultatet av å la det skure og gå, er overhovud ikkje eit fint syn. Eg skal spare dykk for akkurat det. Men det er ein viss fare for å utvikle nekrose, og det likar eg ikkje tanken på. Fysjom.
Heldigvis er eg ikkje så skremd at eg må rushe til noko akuttmottak, med heftig hyperventilering og dødsangst. Eg slit meir med arachnofobien min, eg. Tanken på at eg har hatt eit sånt kryp på leggen min, som varsamt lar tennene søkkje inn i huda mi og laga mayhem. (stikket er visstnok smertefritt, men blir vondt seinare….)

Vel, om eg ikkje akutt-amputere, så kan det vente til eg er tilbake i Noreg. I mellomtida skal eg ete biff i kveld, drikke opp bringebær Smirnoff ICE’n min og nyte den siste kvelden i Palm Springs, før eg returnerar til L.A. i morgon!

Tre dagar utan oppdateringar? Audå. Det har rett og slett vore så masse å hengje fingrane i, at eg har ikkje funne roen til å setje meg ned og skrive, gitt! Så her kjem ein update. Som eg på førehand nesten kan garantere at blir LANGT. Du er herved åtvara.

Soundtrack: Seigmenn – Slaver av Solen

Det er 90-talsparty for filmfolka i kveld, men eg måtte melde pass. I staden sit eg her i halvmørkret, med pc’en, ei skål nachos og litt iskald pepsi max. Og eg trur levera mi takkar meg….! Open bar og gratis drikke, samt snille folk med opne lommebøker er farleg.

Så, kva har denne dama drive med siste tida? Bortsett frå å freiste å halde seg på beina i vindkasta? Det har vore ganske heftig vind her nokre dagar no, men det er ikkje akkurat som om ein orkar å vere ute nok til at ein merkar så mykje til det. Og trass i solfaktor 50, og at eg freistar å halde meg mest mogleg i skuggen, så har eg jaggu fått litt farge på armane! Ikkje hummar-raud som standaren gjerne er, men litt “glow”. Hurra! Det hadde denne bleikfisen ALDRI trudd var mogleg! Og det er nok min særs ljose hudfarge, samt det raude håret mitt som førde til at eg har blitt teke for å vere irsk her borte! Hihi, Derek would not approve, I guess! xD (han er irsk, sånn ps)
Det til sides; i forgårs blei eg faktisk bedt om leg ikkje ein, ikkje to, men TRE gongar!! For ting med både 18 og 21-års aldersgrense…! Særs priviligert, får’n sei. Eg skulle kjøpe røyk på supermarknaden, og då dama i kasse ekspiderte meg, såg ho skrått på meg og spurde: -You got some ID?
-I’m so glad you asked, jubla eg, og ga ho VISA-kortet mitt. Søtaste. Ho smilte i alle fall då ho fekk studert det. Litt verre var det på ein uteplass, der eg måtte forklare dørvakten at ID’en min var eit VISA-kort, og korleis ein skulle lese datoen på norsk. Han studerte kortet i fleire minutt, og noko seier meg at han til slutt berre ga opp og tok meg på ordet. Mihihihi! xD

Men, ja. Party-party! GayParty på onsdag, der eg drog med meg Dominique på dansegolvet (ein bekjend av Tommy frå Brazil, som er sååå koseleg og skjønn!) før Bill og Bob (to andre kompisar av Tommy) tok oss med på ein meksikansk’isk uteplass, der dei brått køyrde i gong skikkeleg oompa-oompa live musikk! Hahaha! Eg trudde fyrst det var ein spøk, men jaggu heiv alle chickas og gringos seg på dansegolvet!
Etterpå ville Tommy helst heim og finne loppekassa, men i mine auge var natta framleis ung, og eg enda opp på eit casino med Bill og Bob, og ei svensk jente som eg aldri heilt fekk tak i namnet på. Der viste det seg at eg er ein jævel i Black Jack, gitt! Bill ga meg to chippar, forklarte meg kva eg skulle gjere, og brått sat eg der med eit lite tårn framfor meg! Woohoo! Eg ga dei tilbake til Bill; han hadde spandert nokre øl på meg kvelden før, samt køyrd meg hit og heim og der og dit. Så det var eigentleg berre på sin plass. Ikkje veit eg kor mykje det var heller, når sant skal seiast! Men kring ein 1000 kroner, tippar eg?
Så køyrde dei meg heim, og ein plass mellom 3 og 4 lista eg meg inn her som alle andre hadde kapitulert, medan eg trippelsjekka at eg faktisk hadde nøkkelen i rett lomme på veska. Jiiz.

 

My party-companion Bill photobombing moi!

Dagen etter når me møtte B&B, var noko av det fyrste dei sa at eg hadde “kept ’em up so late”! Så då måtte eg forklare at når EG går ut, så syns eg ikkje nokon skal vere heime før 10 a.m. For er det ein ting dei ikkje klarar her borte, så er det å halde ut på fest! Uteplassane med dans og party-party gir seg kring 24.00, og så er det eit par timar med after-party, før alle takkar for seg og går heim. W00t?! Send dei til Noreg, så eg kan få lært dei å feste, goddammit!!

I går var det karaoke, og Bill drog meg opp på scenen for å vere “his trailer park girl”, medan han rappa Eminem sin “Without Me”. Damn, den fyren kunne rappe!! Eg var særs impregnert, som mor mi ville sagt. Eg kora berre, eg. Vurderte å syngje litt sjølv, men køen var lang, og eg hadde berre hive i meg to drinkar, så another time kanskje. Stemningen var det i alle fall ingenting å sei på!

Barbie-utstilling på karaoke-hotell-plassen me var i går! Det måtte jo fotograferast <3

Innimellom har det sjølvsagt blitt litt film. Eg fekk heldigvis med meg det eg hadde gleda meg mest til; skrekkfilmbolken Chills & Thrills!! Men akk, eg er skuffa over dei komande generasjonane horror-regisørar. Lista for å kome med her i den sjangeren på denne festivalen må vere særs låg, for av alle filmane dei viste (og ikkje alle var for skrekkfilmar å rekne) var det kanskje 3 eller 4 som eg faktisk likte godt. Ellers var det hinsides mykje jall, rett og slett.
Så i etterkant av paneldebatten/forumet “How to Ruin a Film in 10 Ways” som eg var på i dag, blei eg ganske gira på å kome i gong med å skrive skrekkmanus igjen. Det er eigentleg trist at så mange seriøse filmskaparar ser på horror som billeg og enkel underhaldning, når det er så til dei grader ein kunst å skape?! Men eg skal ikkje hive meg i gong med noko lang debatt om det no. Some other time. Skrekk rular, sånn er det berre. I rest my case.

 

Souvinir and for future referances!!

Vel, etter den debatten innsåg eg at eg ikkje hadde ete sidan eg heiv innpå tre små pannekaker og nokre baconstriper til frukost, og fekk leita opp ein 7Eleven. Det var ikkje så mykje som frista der inne, så eg kjøpte ein sjokoladedonut. Tommy hadde vore i eit intervju, og hadde reist heim, så eg poppa ein RedBull, og la i veg heimover.

When in Rome….

For fyrste gong fekk eg verkeleg merke den intense varmen på kroppen; asfalten var så glovarm at det kokte under skosålane. Og sidan eg ikkje hadde noko på hovudet, følte eg at hovudbotnen nærmast gløda. Resultatet er då grunnen til at eg sit her med hardkokte hjerneceller og dundrane hovudverk. Okay, det er betre no, men likevel. Eg føler på meg at det blir ein relativt tidleg kveld i kveld.

I morgon er siste dag av festivalen, og det gjennstår å sjå om Ella har imponert nokon. Eg har kjempelyst å vere optimist, men i all hovudsak har eg inntrykk av at folk her borte føretrekk noko meir i rettning Hollywood-ending på filmane. Vår har ganske open slutt, og sjølv om den er fantastisk, så veit eg ikkje kor mykje den faktisk appellerar til dette publikumet. Men pytt-pytt. Det har vore heilt utruleg å få vere med her!! <3 Eg ELSKAR California, og eg vil tilbake hit på bryllaupsreisa vår! (høyrer du, Dùnedain? Du har ikkje noko val! xD )

No er planen vidare å hive i meg ein av dei veldig digge sjokolade- og vaniljepuddingane eg har kjøpt (som er sukkerfri! Hurra!) og finne køya. Dei har meld 41 varmegrader her i morgon, så dei heilt store krumspringa utgår nok! xD

Aftenstemning ved bassengen <3

Deadpool snakkar ofte om dette med chimichanga. Så i dag, når me likevel skulle innom ein autentisk (eller autistisk, som eg presterte å kalle den….) mexikansk restaurant, så måtte det jo prøvast!

Soundtrack: Noko med Joni Mitchell….? (Tommy er DJ)

 

 

Dette er då dagens middag; fristyrsteikt ost –  og kyllingrull, med gul, digg ris, ein slags salsasaus og eg trur det var bakte bønner med ost….?
Poenget er: Eg forstår Deadpool. Eg kunne garantert levd på dette sjølv.
Restane tok eg med heim, og dei skal eg fortære no, før eg skal på GayParty borti gata her! Skål folkens!

Ironisk val av soundtrack; det var nemleg akkurat det milkshaken gjorde!!

Soundtrack: Queen – Don’t Stop Me Now

Eg og Tommy la ut på ein bitteliten road trip i dag. Me køyrde nesten opp til Coachella, og stoppa på ein daddel-farm-ting som heitte Shields. Dei hadde utruleg masse gøy stæsj, så eg kika litt. Tommy var veldig oppteken av at millkshaken der MÅTTE prøvast, og gjekk sjølv for ein skikkeleg digg daddel – og vanilje-shake. Eg bestemde meg for å gå for sjokolade. Big mistake.

 

 

For all del, det var himmelsk godt! Men så var det dette med meg og mjølk og sukker då. Det blir fort veldig au, og det blei det til gongs i dag. Brått sat eg der i bilen og kjende milkshaken (som eg berre drakk ca 1/3 av) presse seg tilbake opp i halsen. Eg var kvalm, kaldsveitta og fekk hinsides vondt i magen.
Til slutt måtte eg berre krype til korset og innsjå at her blei det nok senga denne ettermiddag. Noko som i seg sjølv var ein skikkeleg nedtur, sidan me skulle ha premieren vår på Ella! Så med tungt hjarta måtte eg sende Tommy avgarde aleine. Filmen fekk visst gode tilbakemeldingar, så det er jo bra! Men eg gjekk sjølvsagt glipp av akkurat dette….

Så då har eg lært at milkshake i Ju Naiten er hakket meir intens enn den utvatna suppa dei serverar på McDonalds. Den går til ein viss grad ned, men dette var så chunky (og ikkje minst fantastisk gooooodt!!) at kroppen min såg på det som tre måltid kombinert i eitt, og dermed avviste forsøket mitt på å kose meg.
Når det kjem til maten, må eg innrømme at eg slit litt her borte. Det er så sinnsjukt mykje GODT, men eg må tenkje meg om både to og tre gongar før eg hiv innpå noko. Til no har eg stort sett ete ting eg veit er safe, som kylling, små mengdar pizza (kjøpte ein slice i går, og det var meir enn nok. Skorpa gjekk faktisk i bosset, for magen blei full før augo….) og litt pommes frites. Sånne ting går greit. Men eg går litt på nåler, for posjonane her er enorme, ingrediensane er mektige, og nesten alt er veldig søtt. Uansett, amerikanarane skal ha eit pluss i boka for maten. Eg skal heller leike gourmèt-turist neste gong eg er her, og ikkje skal vere med på ulike arrangement. Då kan eg ta meg tid til å bli dårleg, og liggje strak ut på ei solseng og lide i stilla. Det har eg ikkje plass til i timeplanen resten av tida mi her!!

Så stod Palm Springs for tur, og eg er oppe og ikkje grin klokka halv ti. Imponerande med tanke på kor mange gratis vodka eg heiv innpå i gårkveld….But still going strong!

Soundtrack: Rammstein – Deutschland

Ein ting kan eg bekrefte; det er varmt i ørkenen! Men air condition er ein fin ting, og det skadar ikkje å ha eit basseng rett utanfor stovedøra! Samt at det flyg kolibriar og fargerike sumarfuglar kring deg på alle kantar. Eg likar meg her.

I går køyrde eg og Tommy frå Venice Beach og snudde nasa mot Palm Springs. I L.A. var ikkje temperaturen så ille; det var som ein heilt grei varm sumardag heime på Vestlandet. Så kjem me til ørkenen kring Palm Springs, og temperaturen skaut i vèret som ein rakett. Sjekka vèrmeldinga i går før eg la meg, og den meinte at i dag skulle gradestokken krype godt opp mot 40 grader. Det er ganske varmt, det! Men heldigvis er det ikkje noko som bit meg her. Etter å ha testa bassenget i går, hoppa eg i dusjen, og om tala mine stemmer, har eg pr. no 60 myggstikk, hovudsakeleg på armane og beina.
Men eg kjøpte meg hand-sprit på butikken då meg kom fram i går, og det gjorde eigentleg susen. I dag er det berre 4-5 av dei som framleis klør, og eg vonar eg ikkje pådreg meg endå fleire før eg reiser herifrå. (bank i bordet!!)

Frukosten er innteken; eggerøre og perfekt digg bacon, i tortilla-wrap. Ein RedBull er konsumert, og her kjem då bileta som eg lova sist eg gjorde eit halvhjarta forsøk på å blogge!

Turen starta her; trøytt i trynet klokka 03:45 på morgonen, stod eg fraus på meg lausungar utanfor Flesland.

 

 

 

 

 

 

Fyrst to fly med normal standar, før me dumpa ned på tilnærma lik luksus-standar. Sånt kan ein bli van med!!

 

Tommy har fått drammen sin!
BBQ-chicken med ei slags potetstappe og brokoli. Faktisk skikkeleg digg til flymat å vere!
dav
Nope, det er ikkje leigebilen vår. Dessverre.
Det hadde nyleg regna då me ankom L.A.! Trudde ikkje dei hadde sånne fenomen her?!
Dette er Mr. FiFi! Ein skikkeleg kosebamse, som eg var frista til å ta med meg heim til Noreg. He loved me!!

Dette er då frå Venice Beach. Der vil eg bu. Dei sel ALT av Lokkri-ting, frå sære klede, til gøye smykker, til gode ting å røyke på (som òg kjem i gummibears-form!)
Mimosa må til, sjølv om me er komne forbi frukost-tid!
Skal tilbake hit på shopping før eg reiser. Definitivt.

Me avslutta dagen på Santa Monica-piren, der me såg solnedgong, og tok nokre drinkar. Og eg fann gåve til Synne!
Drinks at Bobba Gump’s! Nommi!

dav
Og så skulle Tommy dra meg med opp i ei meir fancy handlegate, der dei ikkje hadde rare hettegensarar eller blinke-bling som glitrar i sola. Eg fann ingenting som var verd å bruke pengar på der. Men dei hadde gøye dinosaur-fontener!!

 

Og her skal eg tilbringe dei neste dagane! Eg klagar ikkje.
I dag er det internasjonal premiere på Ella, og me skal sjølvsagt vere der. I går blei det pils og vodka og Smirnoff ICE, og me vitja eit dinosaur-museum, og maten her borte er fantastisk, og….Herre. Eg har eigentleg altfor masse eg har lyst å fortelje om. Men baby steps. No skal me ut og køyre i hood’n før me leikar viktige filmfolk. Fleire bilete og innlegg og denslags kjem! Eg må berre finne eit ledig tidspunkt!

Wow. Eg er faktisk i L.A. Filmbyen. Og eg vurderar allereie å leite etter ein plass å busetje seg permanent.

Soundtrack: Vifta i taket og Tommy på kjøkenet

 

Greit, greit. Eg kan ikkje uttale meg om byen fult og heilt etter mindre enn ein dag her. Og i morgon pakkar me i bilen og snur snuten mot Palm Springs og filmfestival.
Men akk, mitt hjarte har allereie blitt kidnappa og gøymd vekk i ein mørk kjellar. Eg har nemleg funne ein by som har ei LANG gate FULL av Lokkri-ting!! Hippie-stæsj, sær kunst, smykker, pyntedingsar, rare folk med dreads, tattoo-sjapper og butikkar som sel sånne ting som er godt å røykje på. Når det fyrst er lovleg. Eg vil bu der.

Men la meg fortelje om reisa hit, for den var eigentleg temmeleg spektakulær!
Eg stilte som vanleg i god tid, og stod utanfor Flesland klokka 04.15 natt til måndag. Ein drøy halvtime før Tommy skulle stille.

Me sjekka inn, leverte bagasjen, fann flyet, og alt gjekk som ein leik. Flyet tok av, og landa igjen. Oslo. Etter litt lett jogg gjennom Gardermoen, var me på veg mot Stockholm, og så gjekk ferda vidare med fly til L.A. Ei flyreise der det viste seg at me var blitt plassert på SAS Plus-delen av flyet!! Det inneber då større seter, betre tv-skjermar, puter og tepper, og litt goodie-bags med tannkost og vatn og diverse. Reisa var i korte trekk over før eg merka at den hadde starta; her var det hallo-hallo Jon Blund.

Så er me framme. Og flaksen held fram; leigebilen ordnar seg på 1-2-3, leilegheita me skal bu i til i morgon var strøken (og snille dama som budde her hadde vatn i kjøleskapet, pannekakemix i kjøkenskapet og hadde sett mini-muffins på bordet!) og ho som bur her har ein superherleg kongepuddel som heiter Mr. FiFi! Han elskar meg.

Vidare blei det sightseeing på Venice Beach og Santa Monica-piren. Fantastisk kyllingmiddag på Venice, og drinkar både der og på Bobba Gump på piren. Foreløpig lite shopping, men det skal eg snart få orden på….!
Og bilete kjem. Eg berre orkar mindre enn ingenting akkurat no, og kvir meg til å gå heeeeilt ut på badet (som ligg vegg-i-vegg!) og pusse tennene…..Interessant om eg faktisk klarar å sove, vel og merke, for eg har så mange og så opphovna mygg – og knottstikk på skrotten at eg ser ut som ein langt framskriden leprapasient!! Takk og pris for at eg tok med meg ein boks med zyrtec, ellers kunne dette fort blitt det siste de hadde høyrd frå meg!

Men norsk helsevesen er visstnok i verdstoppen (enn så lengje! Eg mistenkjer at Erna har andre planar på sikt….) Så den gamle dama blei gipsa i hop, og send heim til underbemanna aldersheim for å nyte utvatna lapskaus. Det var berre vatn. Sundkokt vatn!

Soundtrack: The Rasmus – Supernova

La oss innsjå det; sumaren er komen. Eg merkar det i alle fall, i og med at myggen har funne vegen til dessertbufèen. På rappen kan eg telje fem myggstikk som har dukka opp i løpet av siste 24 timane. Eit av dei er til og med midt oppå planeten. Heldigvis har eg ikkje fått nokon av dei intense kløene (bank i bordet!!) som vanlegvis sender meg på randen til vannvidd. Revolusjonerande nok har kroppen min funne på ei ny greie; no skal alle myggstikk etterlate seg blåmerker! Vel, den var ny. Og i kjølvatnet av tapasfesten dei held på min venstre rompeball i natt, er eg særs spent på korleis den blir sjåande ut når eg om nokre veker skal sprade lettkledd rundt borti California!

Ting har vore temmeleg bra etter sist innlegg, som var noko post-angst-relatert. Eg er tilbake, og I’m on fire!! Det skjer så masse for tida at eg slit med å finne opningar i kalendaren min! Trur omtrent eg er fullbooka fram til eg reiser til L.A. og Palm Springs i midten av juni!

Men la oss fyrst starte sånn rundt angst-helga mi. Gabbi og Harelabb hadde som vanleg ein heidundranes fest i casa’n sin på 17. mai. Rømmegraut og kaker, etterfølgd av piker, vin og song, sånn standaren er. Eg kom heim med ei hofte ute av ledd (trur eg? Den poppa då på plass igjen etter to dagar!) og gjekk som ei gamal dame med lårbeinsbrot. Eg hadde x antal kutt på beina, og kunne ikkje i min villaste fantasi forestille meg korleis DET skjedde, for eg sat jo stort sett fint på ein benk og preika piss heile kvelden? Trur eg? Kan nokon informere meg om eventuelle merkelege sprell undervegs her?
Haha, eg ELSKAR at eg har ein sånn gal gjeng å leike med! ^^ Og Gabbi seier ho er særs nøygd med denne dama her, som ho bestilte via nettet for omtrent to år sidan. Ho etterlyste ei nerdete dame, som kunne danse inn med ei vinflaske i neven og ein attetude som matcha utsjånaden. Sånn basicly. Det fekk ho tydelegvis! Og takka vere at eg snubla halv-dritings inn i livet deira, fekk eg verdas nydelegaste mann inn i mitt.

Så blei eg raudtopp igjen, rett og slett fordi det eksisterar ikkje ein sveis eg klarar å leve med i det uendelege. Jiiz, eg føler meg rett og slett usynleg med kommunegrått og halvlangt hår?! Vòila, dis be me now! Så ser me kor lengje det varar. Men eg SKAL ha langt hår når eg giftar meg!!

 

Raudtopp FTW!

Eg kryssa i tillegg ei barriere eg har slite lengje med på fredag: Eg fekk meg tatovering!!

Litt tøff i trynet før me set i gong!!

Både eg og Dùnedain dekorerte oss med kvar vår ulvetatovering, som ved sidan av kvarandre utgjer yin/yang. Min er ei svart alfatispe med make stjerne som Elessär hadde i panna som kvelp, og hans er litt underdanig og leiken, vanskeleg å halde styr på, i kvitt. Det symboliserar oss så fantastisk perfekt! Dùnedain er kanskje ikkje direkte underdanig, ikkje misforstå! Men han kan vere noko «orsak at eg er til» sånn innimellom! Han er det vakraste mennesket på jord, men han klarar ikkje alltid å sjå det sjølv. Iiiih, eg elskar den mannen så utruleg masse-masse!! Han er perfekt!! * gå over i kliss-søt modus *

 

Men til dei som lurte, så er det vondt å få tattis. Gunvor kan ryke og reise med sine påstandar om at det berre «kitlar» litt og er skikkeleg «deeeeeilig». Meg i rompa. Det stakk og brann og var ømt i dagar etterpå! Eg har talt. (men eg angrar overhovud ikkje; eg klarar ikkje slutte å sjå på den!!)

Så timeplanen vidare: Eg skal til Los Angeles. Filmen vår Ella kom inn på kortfilmfestivalen i Palm Springs, og eg får reise dit! Premieren vår var heilt fantastisk; eg fekk blomar og raudvin, og go’orda hagla!

 

 

 

<3

Eg er så stolt av Tommy som står bak manus og regi, og som er bakmannen og skal ha all cred for ein heilt fantastisk og rørande film. Eg skal reklamere meir for filmen seinare, men no er det fyrst og fremst Amerika som står for turen.

La oss halde fram: Eg skal ut med fine Caro i helga, som eg ikkje har sett på år og daaaag! Så er det rollespel-kveld med D’n’D, sumarfest hjå Gabbi, roadtrip med Wenche, Foo Fighters-konsert med Ida, og forhåpentlegvis kan eg og kadlen min byrje å planleggje ein ferietur no som veslevoffen tek til å bli tørr bak øyro.

Og fram mot dei kaotiske kvardagen eg ventar på at skal starte (eg har fyrst to rolege dagar!), skal eg berre chille og vere babysjuk her i mi eiga vesle premenstruelle verd. Heldigvis går det i firbeinte pelsdottar når eg blir babysjuk, så eg drøymer om beibiboff eller pusebeibi, eg. Eller marsvin og kanin. Dvergponny. Kva som helst med pels og poter <3
(ikkje fortel Dùnedain; han er altfor lett å påverke, så brått planlegg han nye tilskot til dyrehagen. Utruleg nok er det EG som må setje foten ned i dette forholdet! OMFG, yet another reason for loving him….!)