Eg skulle vere flink å blogge, eg. Så skjedde livet. Frå dag til dag føler eg at det ikkje skjer nokon verdens ting nytt i livet mitt, men når eg no såg på kor tid eg sist skreiv noko her, så innsåg eg at livet mitt har vore ganske så innhaldsrikt!

Soundtrack: Haunted – Shane MacGowan, The Pogues & Sinead O’ Connor

På dagtid freistar eg å skrive. Eg har vore i kontakt med eit større forlag, som har meld interesse for ei av bøkene mine. Så, hurra! 😀 Dermed har eg sett meg som mål å skrive 2000 ord kvar vekedag, men eg har til no nådd det målet tre gongar. Eg klarar vanlegvis 7-800 ord, før noko lagar krøll i strukturen.
Handlinga i boka er lagt til 1300-talet, og eg har brukt over ein månad berre på research. Eg blir i overkant irritert når bøker ikkje klarar å vere nokon lunde historisk korrekte, så eg har site med nasa i bøker, avhandlingar, filmar og dokumentarar som tek for seg denne tidsperioden, berre for å vere sikker på at eg ikkje gjer den tabben sjølv. Eg hiv meg over google berre eg skriv inn eit måltid, for å sikre meg at ingrediensane i maten fanst i Noreg på den tida!
Det einaste som var i overkant kjipt, var at boka måtte vere på bokmål. Og som veldig mange har fått med seg, så er ikkje det mitt fyrsteval av skriftspråk. Eg gjekk MANGE rundar med meg sjølv før eg tok ei avgjersle om å gå vekk ifrå nynorsk. For no. I framtida, på eit eller anna tidspunkt, kjem folk til å plukke ned nynorske bestselgjarar frå hyllene i gledesrus, men det er fyrst når eg har fått dei hekta på galskapen.
Håpet er at eg får send inn eit fyrsteutkast før jol, så får me sjå kvar det endar.

Eg har fleire prosjekt i tillegg. Eg og Tommy jobbar med ein ny film, og eg har fått tilbod om ein produsentjobb på endå eit prosjekt over jol. Så om berre verda kan vere snill med meg framover, så har eg kanskje ei inntekt når våren nærmar seg! Noko som hadde vore fantastisk, når ein ser på alt ein treng pengar til i dette samfunnet. I og med at eg har forflytta meg så langt frå folkeskikken som ein omtrent kan kome i Hordaland, så merkar eg i det minste at økonomien har blitt betre! Eg har nesten ikkje shoppa på eit år, samanlikna med det shoppoholikaren min i meg vanlegvis ville gjort! Og berre eit dumt impulskjøp, og det kom på 40 kroner! Haha!
Kjøpte noko på New Yorker som eg trudde var ein fantastisk stileg topp/tunika, berre for å kome heim og oppdage at:
1) Det eg trudde var ein strikk over bringa var ein temmeleg solid stoff-ting, noko som gjorde at den breie brystkassa mi ikkje hadde nubbesjans til å få den på seg
og
2) Det var faktisk ikkje ein topp i det heile! Det var ein sånn bukse/shorts-ting, som er eit klesplagg eg overhovud ikkje støttar. Kven vil KLE AV SEG for å gå og pisse?!
La oss håpe eg har lært at ein bør PRØVE kleda før ein kjøper dei til neste gong….(har gjort akkurat same tabben ein gong før, nemleg. Men den sydde mamma om til verdas søtaste snø-leopard-kjole for meg! <3 )

I går blei Boromir kastrert. Han er dopa på smertestillande, men eg er veldig spent på om han held seg like roleg når han er ferdig å gå på dei. Krage var i alle fall fullstendig utelukka; han tvang seg under sofaen og vrei seg ut av den medan kragen sat fast i sofakanten.
Det var i alle fall på høg tid å få det gjennomført. Guten har vore så full i hormonar at han har klatra opp på Khavi og bite seg fast i nakken hennar kvar sjanse han har hatt. Så ho vil ikkje vere vener med han, og insisiterar på å vere utepus i så stor grad som mamsen hennar kan tillate.

Boromir før ballefjerning. Og ignorer trusetørke-prosessen i bakgrunnen.

 

Elessär var så happy for at veslebroren kom heim, at han måtte liggje med hovudet inni pusehuset og vaske!

 

Papsen og Pixie <3

 

Og så har det vore Halloween! Eg og Dùnedain feira i ei føkkings veke! Det var party hjå Sara, der me stile som voodoo-prest & prestinne, og der eg brukte nesten all mi tid på å planleggje kostymet hans framfor mitt eige. Det tok eg på sparket dagen før! Men det blei knallbra like fult.
Så køyrde me skrekkfilm-veke, og åt så masse snop at me fekk vondt i magen begge to. Sidan ingen kom på døra vår, blei det ekstra masse snop på oss! Ao.

Me såg ganske bad ut, vil eg påstå!

 

Jack O’ Lantern vår!

Sidan eg og Dùnedain er så godt i gong å skape våre eigne tradisjonar, så bestemde me oss like greit for å leggje opp til ein til: HaustTakk. Mest av alt er det for at eg skal ha ein orsak til å lage kalkun! Det er cirka noko av det beste eg veit, rett bak hjortekjøt og kinesisk mat. Og det å faktisk ha eit spisebord er berre heilt fantastisk, for då er det til og med mogleg å gjennomføre noko sånt! Det er noko eg sakna intenst alle åra eg budde på Askøy….Eg lurer fælt på kvifor eg ikkje allereie har gjort det? Kalkunen ligg i alle fall klar nedi frysaren, klar til å bli støffa og servert med digg tilbehøyr.

Det beste som har skjedd i haust må vere at eg og Dùnedain ENDELEG fekk ordna oss ein skikkeleg ferietur saman!! Sidan Gabbi og Harelabb hadde bestemd seg for å feriere på Mallorca, bestemde me oss like greit for å prøve det same, akkurat den veka dei hadde bestilt tur. Og så fann me eit hotell i Palma Nova, der eg var på jente/flatfylla-tur i 2000!
La meg berre sei det var fantastisk. Eg hadde store planar om å blogge der òg, sidan det er noko eg alltid brukar å gjere på ferie, men når me kom heim på kvelden var me stort sett så slitne at me kræsjlanda på senga og sovna. Verken eg eller Dùnedain har ro nok i ræva til å liggje på kvar vår solseng i timesvis, så me leigde bil, og var på road-trips, dyrehage, museum, vitja gamle kyrkjer og borger og tårn, shoppa (jadda, eg fekk shoppa litt. Kontrollert shopping.) og var i theme-parken Katmandu. Me greidde til og med å spore opp gamle Banana Joe’s; stampuben til meg og jentene då me var der nede for snart 20 år sidan!! Men den snertne DJ’en hadde gitt opp karrieren og forflytta seg til nye jaktmarker. Var uansett veldig nostalgisk å sitje der med ein strawberry daiquiri i handa og mimre. Lysholmer ICE er tydelegvis ikkje ei greie lengjer, så eg måtte gå for noko nytt.
Og eg oppdaga at Woo-Woo er ein himmelsk god drink, så lengje den er laga på rett måte! Men det var då på ein annan pub…
Me greidde å karre oss på stranda to gongar, og begge gongane var etter at sola var gått ned. Badeferie meg i rompa.

Dùnedain fann eit tårn han berre MÅTTE klatre opp i!

 

Glad mann har fått ØL!

 

Den eine av dei to badeturane våre….
Me oppdaga at det var ingen skåler i leilegheita vår! Så i nauden et Fanden fluger.
Til mitt forsvar snurra denne tunnellen, og stakkaren bak meg blei sjøsjuk, så derfor er det eit i overkant blørri bilete.

 

Eg har som kjend store problem med å ikkje posere når sjansen byr seg…

 

KATMANDU!!

 

Wohoo! Ein Woo-Woo!!
Nydelege einhjørning/feen eg fekk i gåve av Gabbi & Harelabb på turen! ….kvifor overausar folk meg med einhjørningar og hovudskallar tru?? xD

Ellers har eg slite med ein hersens hoste i snart to månadar. Det er byrja å bli betre, og legen meinar det berre er eit virus som må gå over av seg sjølv. Me ventar på ny peis i stova, og eg har fått blod på tann kring idèen om å få pussa opp kjellaren til soverom med walk-in closet og nytt bad. I går var det såpass påtrengjande kreativitet på feltet at eg måtte designe badet og innreie det. Det hadde blitt awsomt.
No har eg vel og merke budd her oppe i fjellet i snart eit år, og eg har endå ikkje posta bilete av innsida av huset, slik eg lova folk på nettet!! :O Så, det står på to-do lista mi. Samt ta bilete til jolekort.

Tl;dr: Det skjer ganske mykje meir enn det eg trudde, og eg har det ganske travelt. Derfor er eg blant dei sløvaste bloggarane i cyber space.

 

Til å ikkje ha gjort ein drit siste vekene, så har eg jaggu fått gjort masse!

Soundtrack: Pesande voffar og leikande pusar <3

Det er vaaarmt! Bergen hiv om seg med varmerekordar (sånn føles det i alle fall!!) og det er knapt mogleg å puste i huset vårt. Ikkje er det masse hjelp i å opne så mange vindauge heller, for ute er det ikkje hakket betre.
For å toppe situasjonen, så kom det to-tre tordenskrall i stad, og straumen var borte vekk. Så då sit me her i mørkret; Dùnedain les ei bok, og eg brukar opp siste rest med straum på pc’en i håp om at eg i det minste skal få skrive eit blogginnlegg medan eg ventar på ljoset. Hurra. Det aller største problemet er eigentleg at me ikkje har vifta i gong her utan straum, og eg føler med pelsballane mine som ligg og småsutrar i varmen.
Eg kan ikkje lufte dei ute heller, for myggen et meg bokstaveleg talt opp. Story of my life. Er eg ute i skuggen, kjem myggen. Og i sola kosar kleggen seg. Kunne telje opp mitt sjuande kleggbit på leggen i dag! Whoop-whoop! Det er òg ein ny rekord; trur aldri eg har hatt meir enn 2-3 stykkjer samstundes før.

I dag har eg spelt inn musikkvideo med SandmarX/Sandra (og Marcus). Kæsskiss tipsa meg om ein fantastisk location; ein nedlagd betongfabrikk, som var så godt som fullstendig tømd inni. Den skal rivast snart, så eg er veldig glad me tok turen før dei fekk fullførd det!! Eg mistenkjer at den blir veldig bra!!

Her leker vi’kke ressisjør! – Snille Kæsskiss var assistent og fotograf for meg, og foreviga innspelinga i stills <3

 

Og så avslutta me med nokre stills til PR-formål! ^^

Skal filme tre-fire klipp til seinare, men desse må jobbast litt med på førehand, så eg har ein del arbeid framfor meg. Får lov å leggje videoen her når den er ferdig, så kan alle sjå kor flink eg er! xD
Etterpå stakk eg og Sandra ned på stranda nedanfor huset her og bada, etter å ha innteke ein særs digg lunsj (i mitt tilfelle kyllingnudlar frå Deli de Luca). Og så kom eg heim og alt blei mørkt. Så ingen Azeroth på meg i kveld! 🙁

Men det som er aller kjipast med denne black out’n, er at det går ikkje an å tenne stearinljos heller! Då blir me i alle fall kokt levande!! Og vatn har me heller ikkje, sidan me har brønn med pumpe.
Eg har i alle fall bestemd meg for at prioritet nummer EIN er varmepumpe, når me tek over huset her. Ikkje så mykje for oppvarmingi sin del, men så til dei grader for å kjøle ned huset, dersom denne klimakrisa vår skal halde fram!!

I går var det dobbel bursdag + 1 års bryllaupsdag for Gabbi og Harelabb! <3 Dei hadde thai-bufeet, og Harelabb mekka sjølvsagt verdas beste drinkar. Hurra for finingane mine! 😀

Og på måndag var det ridetur for fyrste gong på kring 20 år! Haha! Eg trudde ikkje eg skulle kome så langt som opp på ein hesterygg igjen i dette livet!
Men eg og Dùnedain lånte oss kvar vår hest, og eg kom meg opp på ein fjording med namn Solvin, som tydelegvis hadde heilt eigne planar for korleis denne rideturen skulle gå for seg. Han lunta nokre steg, før han følte for lunsj. Eller second breakfast. Ikkje veit eg, men det blei noko i overkant mange matpausar på den hesten, før me snudde nasa tilbake til stallen!
Kjekt var det uansett, med unntak av dei 6 kleggane som fann leggane mine særs innbydande….På eit tidspunkt stod valet mellom å la dei halde fram matgildet på foten min, for å klamre meg fast på hesteryggen ned ein bratt bakke, eller hoppe av og vise dei ein rask og velretta veg til dødsriket medan eg leidde hesten i taumane. Eg gjekk for det siste.

I tillegg har flokken blitt utvida med eit lite grått nøste som har fått namnet Boromir Månestøv den Grå.

Han er heilt nydeleg, og såååå tøff i trynet! xD Han får Pixie med og leike; noko ho omtrent ikkje har gjort sidan ho var kvelp! Og Elessär er den beste storebroren minipusen kunne bedt om. Han passar på, vaskar og kosar med beibisen vår. Det ser til tider noko brutalt ut, og eg sit litt med hjarta i halsen når storebror har pusehovudet i munnen!

I 99% av tilfella er det heldigvis berre ein brøkdel av så ille som det kan sjå ut! xD

Men han er heilt hinsides varmsam! Kan ein be om ein meir fantastisk voff enn dei me har!? xD
Khavi er den einaste som framleis er skeptisk, men dagen i dag har passert utan noko vidare fresing, så eg trur det går framover! * hurra *

I det store og det heile blir det lite tid til å vere heime og sløve i varmen. Eg føler eg har farta i eitt, i alle fall siste veka! Og midt oppi det heile har eg gitt meg i kast med eit skriveprosjekt som skal vere ferdig til 20. august. Eit forlag har utlyst manus som kan bli potensielle bok-seriar, og eg må ha klar 3 kapittel før fristen går ut, sånn at eg får vere med i konkurransen. Så eg bestemde meg for å køyre på med ein historisk roman, type drama. Så får me sjå då, om bohem-livet mitt kan bære litt frukter!

Tenkte òg eg skulle dele nokre bilete frå turen til Los Angeles, sidan eg fyrst no har fått tak i ein kortlesar som tek kortet eg brukte på andre sida av Dammen. Sånn stort sett, innser eg at eg MÅ bli flinkare å ta bilete sånn til kvardags!! Eg innser jo at blogg-innlegga mine kunne blitt hakket meir interessante om eg kunne pryde dei med nokre illustrasjonar hist og her! Så, framtidig mål: Bruk no telefonen når du har den, di førkje!

Vitjing på dinomuseum undervegs til Palm Springs! Søtaste brachiosaurusane! <3
Og sjølvsagt tyrannosaurus rex, Skrekkøglene sin Konge!
Baby-triceratops!! Who dosen’t love ’em?!
Til og med ein spinosaurus hadde snike seg inn i parken! Som forøvrig er min favoritt-rovdyro-saur!! Right up there med raporane.
Breakfast i ørkenen! <3 Åt på ein superkoseleg diner langs vegen, og eg måtte sjølvsagt posere litt etterpå.
Utsikten over Coachella Valley frå utsiktspunkt i Mojave-ørkenen.
Og eg måtte sjølvsagt posere litt til.
Exibit A: Eg har vore i Beverly Hills!!
Street art i Beverly Hills.
Ikkje veit eg kven Majsie Viezca er, men ho fekk i alle fall ei stjerne å Walk of Fame då me passerte!
Det var 10-årsdagen for bortgongen til Michael Jackson då me var i Hollywood. RIP du rare mannen! <3
Og så møtte eg Spiderman!! 😀 😀 😀
Høhøhø, baby rattlers! Geddit?
Me vitja ein gamal location for western-filmar utanfor Palm Springs, og eg tok i overkant mange bilete….Så det får halde med dette og rattle snake-bilete! :p

Men så kom blogginga mi til ein brutal slutt her, fordi Boromir bestemde seg for å assistere meg, både i form av sekretær som dansar på tastaturet, og som skjerf i tilfelle eg skulle føle meg kald og forfrosen i varmen.

I tillegg må eg vel ut og lufte desse stakkars firbeinte pelsdottane eg har i hus, for eg trur Elessär er dauden nær, så dramatisk som han gjer seg.

Klokka 5 ga eg opp, og rulla ut av senga igjen. Det var visst ikkje meininga at eg skulle sove denne natta, gitt! Så her sit eg og ser på dokumentarar om dinosaurar, medan morgonsola kik inn stoveglaset mitt. Rein idyll!

Soundtrack: P!nk – Walk me Home

Eg er på norsk jord igjen. Sjølv om California var heilt fantastisk, så var det endå meir fantastisk å kome heim til flokken min. Dùnedain henta meg på flyplassen, med begge voffane i bilen, og det var ikkje grenser for gjennsynsglede! Sjølv om døgnrytmen min er heilt føkked, så er eg glad for å vere heime. Eg hadde lova meg sjølv at det fyrste eg skulle lage til middag skulle vere fiskebollar i kvit saus, men så langt som å lage middag sjølv har eg endå til gode å kome. I går blei det frosenpizza, sidan eg skulle rett på Foo Fighters-konsert, og i dag blei det pizza på Nestun. Me tek det seinare; fyrst og fremst må kjøleskapet fyllast opp igjen, for han karen min har berre renska ut det som var her for å sleppe å gå på butikken! xD

Men ja! Foo Fighters!! Konserten var amazeballs!! Eg reiste med Ida, og eit venepar av ho, men halvvegs i konserten måtte eg gje tapt. Eg landa på Flesland klokka 13.45 på torsdag, etter å ha reist frå L.A. klokka 14.15 dagen før. Eg sov kanskje ein halvtime på ferda mot Noreg, sidan eg hadde musikalske innslag frå setet bak meg mesteparten av vegen. Ei mor med to døtre frå USA hadde òg planar om å ta seg til Norden, og dei held konsert stort sett konstant. Hadde det vore småborn, så hadde eg hatt litt forståing. Men her snakka me born i småskule-alder, og mor deira hadde ikkje vit til å be dei roe seg aldri så lite grann når ljosa blei dimma for at folk skulle få sove. Eg var freista meir enn ein gong til å snu meg og frese nokre velvalde ord i deira rettning, men eg beit det i meg. I staden køyrde eg filmmaraton, og fekk sett både Wonderwoman og Aquaman, samt Monsters Inc. på ferda.
I tillegg til å vere trøytt, var føtene mine hovne, eg hadde mens-au (sjølvsagt kom den RETT før eg skulle avgarde med fly og tre flyskifte…) og to av myggstikka mine er betente. Så, ao. Eg fekk heldigvis snill sjåfør; Rolf Eirik tilbydde seg å køyre meg heimatte, medan han forsikra meg om at eg ikkje var blitt gamal. xD
Så sov eg vekk heile fredagen, berre avbrote av eit kjapt måltid cirka midt i kvileprosessen.

Eg vakna til nyhendene om at me skulle freiste å pare Elessär. Medan eg var i USA blei eg kontakta av ho me kjøpte koseguten vår av, som lurde på om me var interesserte i å krysse han med ei tispe (Karma) som ville bli mamma. Det var sjølvsagt litt vanskeleg å organisere dette frå andre sida av dammen, men eg spurde Dùnedain om han ville ta kontakt og snakke med eigaren av Karma, noko som ikkje blei gjord før i går ettermiddag.
Me sa ifrå om at Elessär er eit resultat av ei tjuvparring, og at han overhovud ikkje er ein utstillingshund, trass i at han er rein schäfer. Det gjorde ingenting, forsikra eigaren seg om. Han var berre interessert i ein sunn og frisk hund utan hofteproblem, og då han møtte guten vår var han overbevist om at han var den perfekte kandidat. Sjølvsagt, me visste jo det heile tida! <3
Så då fekk han prøve seg på Karma, men sidan dette var fyrste parring for dei begge, såg det ikkje ut som det gjekk heilt slik naturen ville at slike ting skulle gå til. Nuvel, me skal gjere eit forsøk til i løpet av helga. Lesären til mamma har uansett hjartesorg, og vil aller helst tilbake til denne flotte dama han fekk lov å prøve seg på! xD Sutrar og grin og skal ha trøyst. Vetle klompen! xD

Karma & Elessär

Sånn ellers er eg sliten, men happy. Og rastlaus. Ein av grunnane til at eg ikkje fekk sove, var rett og slett at eg låg og vrei meg og tenkte på alt husarbeidet eg har framfor meg, og som eg gler meg til! xD Så no skal eg vaske klede, pakke ut av kofferten, skrive handleliste og støvsuge sofaen! xD

Paranoid? Eg? Næh. Kan eg aldri tenkje meg. Men når ein har særs merkelege reaksjonar på eit insektsbit, så skal det noko til å la vere! WARNING: Ein smule grafisk!!

Soundtrack: The Rasmus – End of the Story

Eg er typen som aller helst ventar med å gå til lege til nokon må bære meg inn. Så eg er strengt tatt ikkje vidare paranoid, sånn til vanleg. Men ein av dei fyrste dagane her borte, var det noko som beit meg på leggen. Fyrst trudde eg det var eit vanleg myggstikk, og føya det til rekkja av catering-kundane mine.

Men så byrja det å bli i overkant ømt, og ikkje minst stort og LILLA!! Så då merka eg uroen vekse litt heilt innerst i sjela. Det var som eit skikkeleg sårt blåmerke, som klødde intenst i midten. Så gjekk kløen over, men det er framleis temmeleg lilla.

Så då gjer eg som folk flest: Tyr til google. Bad move. Det einaste som matcha stikket, så vidt eg kunne finne, var brown recluse. For dei som ikkje veit kva det er, så er det denne karen her:

Dette, ladies and gentlemen, er ein type edderkopp. Og resultatet av å la det skure og gå, er overhovud ikkje eit fint syn. Eg skal spare dykk for akkurat det. Men det er ein viss fare for å utvikle nekrose, og det likar eg ikkje tanken på. Fysjom.
Heldigvis er eg ikkje så skremd at eg må rushe til noko akuttmottak, med heftig hyperventilering og dødsangst. Eg slit meir med arachnofobien min, eg. Tanken på at eg har hatt eit sånt kryp på leggen min, som varsamt lar tennene søkkje inn i huda mi og laga mayhem. (stikket er visstnok smertefritt, men blir vondt seinare….)

Vel, om eg ikkje akutt-amputere, så kan det vente til eg er tilbake i Noreg. I mellomtida skal eg ete biff i kveld, drikke opp bringebær Smirnoff ICE’n min og nyte den siste kvelden i Palm Springs, før eg returnerar til L.A. i morgon!

Tre dagar utan oppdateringar? Audå. Det har rett og slett vore så masse å hengje fingrane i, at eg har ikkje funne roen til å setje meg ned og skrive, gitt! Så her kjem ein update. Som eg på førehand nesten kan garantere at blir LANGT. Du er herved åtvara.

Soundtrack: Seigmenn – Slaver av Solen

Det er 90-talsparty for filmfolka i kveld, men eg måtte melde pass. I staden sit eg her i halvmørkret, med pc’en, ei skål nachos og litt iskald pepsi max. Og eg trur levera mi takkar meg….! Open bar og gratis drikke, samt snille folk med opne lommebøker er farleg.

Så, kva har denne dama drive med siste tida? Bortsett frå å freiste å halde seg på beina i vindkasta? Det har vore ganske heftig vind her nokre dagar no, men det er ikkje akkurat som om ein orkar å vere ute nok til at ein merkar så mykje til det. Og trass i solfaktor 50, og at eg freistar å halde meg mest mogleg i skuggen, så har eg jaggu fått litt farge på armane! Ikkje hummar-raud som standaren gjerne er, men litt “glow”. Hurra! Det hadde denne bleikfisen ALDRI trudd var mogleg! Og det er nok min særs ljose hudfarge, samt det raude håret mitt som førde til at eg har blitt teke for å vere irsk her borte! Hihi, Derek would not approve, I guess! xD (han er irsk, sånn ps)
Det til sides; i forgårs blei eg faktisk bedt om leg ikkje ein, ikkje to, men TRE gongar!! For ting med både 18 og 21-års aldersgrense…! Særs priviligert, får’n sei. Eg skulle kjøpe røyk på supermarknaden, og då dama i kasse ekspiderte meg, såg ho skrått på meg og spurde: -You got some ID?
-I’m so glad you asked, jubla eg, og ga ho VISA-kortet mitt. Søtaste. Ho smilte i alle fall då ho fekk studert det. Litt verre var det på ein uteplass, der eg måtte forklare dørvakten at ID’en min var eit VISA-kort, og korleis ein skulle lese datoen på norsk. Han studerte kortet i fleire minutt, og noko seier meg at han til slutt berre ga opp og tok meg på ordet. Mihihihi! xD

Men, ja. Party-party! GayParty på onsdag, der eg drog med meg Dominique på dansegolvet (ein bekjend av Tommy frå Brazil, som er sååå koseleg og skjønn!) før Bill og Bob (to andre kompisar av Tommy) tok oss med på ein meksikansk’isk uteplass, der dei brått køyrde i gong skikkeleg oompa-oompa live musikk! Hahaha! Eg trudde fyrst det var ein spøk, men jaggu heiv alle chickas og gringos seg på dansegolvet!
Etterpå ville Tommy helst heim og finne loppekassa, men i mine auge var natta framleis ung, og eg enda opp på eit casino med Bill og Bob, og ei svensk jente som eg aldri heilt fekk tak i namnet på. Der viste det seg at eg er ein jævel i Black Jack, gitt! Bill ga meg to chippar, forklarte meg kva eg skulle gjere, og brått sat eg der med eit lite tårn framfor meg! Woohoo! Eg ga dei tilbake til Bill; han hadde spandert nokre øl på meg kvelden før, samt køyrd meg hit og heim og der og dit. Så det var eigentleg berre på sin plass. Ikkje veit eg kor mykje det var heller, når sant skal seiast! Men kring ein 1000 kroner, tippar eg?
Så køyrde dei meg heim, og ein plass mellom 3 og 4 lista eg meg inn her som alle andre hadde kapitulert, medan eg trippelsjekka at eg faktisk hadde nøkkelen i rett lomme på veska. Jiiz.

 

My party-companion Bill photobombing moi!

Dagen etter når me møtte B&B, var noko av det fyrste dei sa at eg hadde “kept ’em up so late”! Så då måtte eg forklare at når EG går ut, så syns eg ikkje nokon skal vere heime før 10 a.m. For er det ein ting dei ikkje klarar her borte, så er det å halde ut på fest! Uteplassane med dans og party-party gir seg kring 24.00, og så er det eit par timar med after-party, før alle takkar for seg og går heim. W00t?! Send dei til Noreg, så eg kan få lært dei å feste, goddammit!!

I går var det karaoke, og Bill drog meg opp på scenen for å vere “his trailer park girl”, medan han rappa Eminem sin “Without Me”. Damn, den fyren kunne rappe!! Eg var særs impregnert, som mor mi ville sagt. Eg kora berre, eg. Vurderte å syngje litt sjølv, men køen var lang, og eg hadde berre hive i meg to drinkar, så another time kanskje. Stemningen var det i alle fall ingenting å sei på!

Barbie-utstilling på karaoke-hotell-plassen me var i går! Det måtte jo fotograferast <3

Innimellom har det sjølvsagt blitt litt film. Eg fekk heldigvis med meg det eg hadde gleda meg mest til; skrekkfilmbolken Chills & Thrills!! Men akk, eg er skuffa over dei komande generasjonane horror-regisørar. Lista for å kome med her i den sjangeren på denne festivalen må vere særs låg, for av alle filmane dei viste (og ikkje alle var for skrekkfilmar å rekne) var det kanskje 3 eller 4 som eg faktisk likte godt. Ellers var det hinsides mykje jall, rett og slett.
Så i etterkant av paneldebatten/forumet “How to Ruin a Film in 10 Ways” som eg var på i dag, blei eg ganske gira på å kome i gong med å skrive skrekkmanus igjen. Det er eigentleg trist at så mange seriøse filmskaparar ser på horror som billeg og enkel underhaldning, når det er så til dei grader ein kunst å skape?! Men eg skal ikkje hive meg i gong med noko lang debatt om det no. Some other time. Skrekk rular, sånn er det berre. I rest my case.

 

Souvinir and for future referances!!

Vel, etter den debatten innsåg eg at eg ikkje hadde ete sidan eg heiv innpå tre små pannekaker og nokre baconstriper til frukost, og fekk leita opp ein 7Eleven. Det var ikkje så mykje som frista der inne, så eg kjøpte ein sjokoladedonut. Tommy hadde vore i eit intervju, og hadde reist heim, så eg poppa ein RedBull, og la i veg heimover.

When in Rome….

For fyrste gong fekk eg verkeleg merke den intense varmen på kroppen; asfalten var så glovarm at det kokte under skosålane. Og sidan eg ikkje hadde noko på hovudet, følte eg at hovudbotnen nærmast gløda. Resultatet er då grunnen til at eg sit her med hardkokte hjerneceller og dundrane hovudverk. Okay, det er betre no, men likevel. Eg føler på meg at det blir ein relativt tidleg kveld i kveld.

I morgon er siste dag av festivalen, og det gjennstår å sjå om Ella har imponert nokon. Eg har kjempelyst å vere optimist, men i all hovudsak har eg inntrykk av at folk her borte føretrekk noko meir i rettning Hollywood-ending på filmane. Vår har ganske open slutt, og sjølv om den er fantastisk, så veit eg ikkje kor mykje den faktisk appellerar til dette publikumet. Men pytt-pytt. Det har vore heilt utruleg å få vere med her!! <3 Eg ELSKAR California, og eg vil tilbake hit på bryllaupsreisa vår! (høyrer du, Dùnedain? Du har ikkje noko val! xD )

No er planen vidare å hive i meg ein av dei veldig digge sjokolade- og vaniljepuddingane eg har kjøpt (som er sukkerfri! Hurra!) og finne køya. Dei har meld 41 varmegrader her i morgon, så dei heilt store krumspringa utgår nok! xD

Aftenstemning ved bassengen <3

Men norsk helsevesen er visstnok i verdstoppen (enn så lengje! Eg mistenkjer at Erna har andre planar på sikt….) Så den gamle dama blei gipsa i hop, og send heim til underbemanna aldersheim for å nyte utvatna lapskaus. Det var berre vatn. Sundkokt vatn!

Soundtrack: The Rasmus – Supernova

La oss innsjå det; sumaren er komen. Eg merkar det i alle fall, i og med at myggen har funne vegen til dessertbufèen. På rappen kan eg telje fem myggstikk som har dukka opp i løpet av siste 24 timane. Eit av dei er til og med midt oppå planeten. Heldigvis har eg ikkje fått nokon av dei intense kløene (bank i bordet!!) som vanlegvis sender meg på randen til vannvidd. Revolusjonerande nok har kroppen min funne på ei ny greie; no skal alle myggstikk etterlate seg blåmerker! Vel, den var ny. Og i kjølvatnet av tapasfesten dei held på min venstre rompeball i natt, er eg særs spent på korleis den blir sjåande ut når eg om nokre veker skal sprade lettkledd rundt borti California!

Ting har vore temmeleg bra etter sist innlegg, som var noko post-angst-relatert. Eg er tilbake, og I’m on fire!! Det skjer så masse for tida at eg slit med å finne opningar i kalendaren min! Trur omtrent eg er fullbooka fram til eg reiser til L.A. og Palm Springs i midten av juni!

Men la oss fyrst starte sånn rundt angst-helga mi. Gabbi og Harelabb hadde som vanleg ein heidundranes fest i casa’n sin på 17. mai. Rømmegraut og kaker, etterfølgd av piker, vin og song, sånn standaren er. Eg kom heim med ei hofte ute av ledd (trur eg? Den poppa då på plass igjen etter to dagar!) og gjekk som ei gamal dame med lårbeinsbrot. Eg hadde x antal kutt på beina, og kunne ikkje i min villaste fantasi forestille meg korleis DET skjedde, for eg sat jo stort sett fint på ein benk og preika piss heile kvelden? Trur eg? Kan nokon informere meg om eventuelle merkelege sprell undervegs her?
Haha, eg ELSKAR at eg har ein sånn gal gjeng å leike med! ^^ Og Gabbi seier ho er særs nøygd med denne dama her, som ho bestilte via nettet for omtrent to år sidan. Ho etterlyste ei nerdete dame, som kunne danse inn med ei vinflaske i neven og ein attetude som matcha utsjånaden. Sånn basicly. Det fekk ho tydelegvis! Og takka vere at eg snubla halv-dritings inn i livet deira, fekk eg verdas nydelegaste mann inn i mitt.

Så blei eg raudtopp igjen, rett og slett fordi det eksisterar ikkje ein sveis eg klarar å leve med i det uendelege. Jiiz, eg føler meg rett og slett usynleg med kommunegrått og halvlangt hår?! Vòila, dis be me now! Så ser me kor lengje det varar. Men eg SKAL ha langt hår når eg giftar meg!!

 

Raudtopp FTW!

Eg kryssa i tillegg ei barriere eg har slite lengje med på fredag: Eg fekk meg tatovering!!

Litt tøff i trynet før me set i gong!!

Både eg og Dùnedain dekorerte oss med kvar vår ulvetatovering, som ved sidan av kvarandre utgjer yin/yang. Min er ei svart alfatispe med make stjerne som Elessär hadde i panna som kvelp, og hans er litt underdanig og leiken, vanskeleg å halde styr på, i kvitt. Det symboliserar oss så fantastisk perfekt! Dùnedain er kanskje ikkje direkte underdanig, ikkje misforstå! Men han kan vere noko «orsak at eg er til» sånn innimellom! Han er det vakraste mennesket på jord, men han klarar ikkje alltid å sjå det sjølv. Iiiih, eg elskar den mannen så utruleg masse-masse!! Han er perfekt!! * gå over i kliss-søt modus *

 

Men til dei som lurte, så er det vondt å få tattis. Gunvor kan ryke og reise med sine påstandar om at det berre «kitlar» litt og er skikkeleg «deeeeeilig». Meg i rompa. Det stakk og brann og var ømt i dagar etterpå! Eg har talt. (men eg angrar overhovud ikkje; eg klarar ikkje slutte å sjå på den!!)

Så timeplanen vidare: Eg skal til Los Angeles. Filmen vår Ella kom inn på kortfilmfestivalen i Palm Springs, og eg får reise dit! Premieren vår var heilt fantastisk; eg fekk blomar og raudvin, og go’orda hagla!

 

 

 

<3

Eg er så stolt av Tommy som står bak manus og regi, og som er bakmannen og skal ha all cred for ein heilt fantastisk og rørande film. Eg skal reklamere meir for filmen seinare, men no er det fyrst og fremst Amerika som står for turen.

La oss halde fram: Eg skal ut med fine Caro i helga, som eg ikkje har sett på år og daaaag! Så er det rollespel-kveld med D’n’D, sumarfest hjå Gabbi, roadtrip med Wenche, Foo Fighters-konsert med Ida, og forhåpentlegvis kan eg og kadlen min byrje å planleggje ein ferietur no som veslevoffen tek til å bli tørr bak øyro.

Og fram mot dei kaotiske kvardagen eg ventar på at skal starte (eg har fyrst to rolege dagar!), skal eg berre chille og vere babysjuk her i mi eiga vesle premenstruelle verd. Heldigvis går det i firbeinte pelsdottar når eg blir babysjuk, så eg drøymer om beibiboff eller pusebeibi, eg. Eller marsvin og kanin. Dvergponny. Kva som helst med pels og poter <3
(ikkje fortel Dùnedain; han er altfor lett å påverke, så brått planlegg han nye tilskot til dyrehagen. Utruleg nok er det EG som må setje foten ned i dette forholdet! OMFG, yet another reason for loving him….!)

Eg veit ikkje kor flatterande det er å kalle seg ein angst-veteran, men sånn er no situasjonen.

 

Soundtrack: TV2 Nyhendene

Det har vore nokre relativt kjipe dagar. I går låg eg flat ut i senga og ville ikkje løfte hovudet frå puta. Det var berre under dyna (eller delvis under dyna, sånn grunna varmen) at eg følte meg nokon lunde trygg, utan at eg kunne setje fingeren på kva som var greia. Angsten var høgst reell for min del, og eg ana ikkje kva som hadde sparka i gong sirkuset.

I dag er verda litt betre. Noko positivt kjem likevel ut av det; eg føler for å skrive! Så då føles det naturleg å skrive om angst. Og eg greidde å presse meg sjølv til å reise på butikken, heilt ute på Sotra, for at Dùnedain skulle få seg ny shorts! Men eg merka intenst korleis angsten hamra i hovud, kropp og sjel medan eg freista å fylle handlevogna med det me mangla av vått og tørt i heimen.

Det skjer utruleg mykje i hovudet mitt når eg har angst. Heldigvis har eg lært meg mykje om korleis eg skal handtere det når det fyrst kjem, og det kjem stadig sjeldnare. Hurra for det, og kryss i taket og alt det der!
Dagen i dag har eg brukt mykje til å freiste å analysere kva i alle dagar som har utløyst det denne gongen, og har konkludert med at det har vore ein tilfeldig kombinasjon av mange små ting som tidlegare kunne utløyse angsten min. Og dette er bizarre ting som myggstikk, varme, store mengdar folk som straumar forbi stoveglaset mitt siste dagane, kosthald som har blitt litt….tja, 17. mai-prega, og ein noko ko-ko døgnrytme.
For til sjuande og sist sit eg ikkje her og er REDD noko, eg berre har dei same «symptoma» som eg kjenner så godt. Eg går med ein klump i brystet/magen som gjer at eg føler for å hyperventilere og grine, eg skjelv, er sliten som ei gamal vaskefille, manglar matlyst, og føler berre for å sove og sove og sove. I tillegg er det som om hjernen min snakkar kjempehøgt. Ikkje som om det er «stemmer» i hovudet, men omtrent som alt eg tenkjer berre blir ropa inni hovudet. Eg må nesten le av det i retrospekt, når alt har roa seg og eg er tilbake til meg sjølv, for det skjer at heilt absurde og random ting skrik inni hovudet mitt. Som «OI! NO FEKK EG JAMMEN LYST PÅ SJOKOLADE!»
No er det som regel negative og angst-relaterte ting som skrik der inne, men så tilfeldige ting som sjokoladedøme mitt kan førekome. Eg har tatt meg sjølv i å bite i meg trongen til å berre rope «HYSJ!!» høgt i det offentlege, men heldigvis har det ikkje gått så langt at eg faktisk har gjort det.

Midt i dette innlegget, som eg byrja på for to dagar sidan, kom den fysiske reaksjonen, og eg måtte rett og slett gje meg med skrivinga. Eg måtte kapitulere, og leggje meg på senga, for kroppen gjekk heilt i vranglås. Det var som om eg ikkje greidde å slappe av i musklane, og låg berre med spasmer som rykka og reiv i heile kroppen. På det tidspunktet var hjernen klår, men skrotten var ikkje. Og til meir eg freista å kjempe mot det, til mindre kontroll hadde eg over armar og bein. Stakkars Dùnedain blei skikkeleg uroleg, men eg har forsikra han mange gongar om at av og til har eg tilbakefall, og hjå meg kan etterdønningane vere særs fysiske.
I dag er eg heilt fin. Eg tek meg sjølv i å sitje og smile og humre over kor absurd hjernen min faktisk kan vere! Og tenkje seg til at dette var kvardagen min for berre 6-7 år sidan?! Eg kunne bli i senga heile dagen, fordi eg rett og slett ikkje hadde krefter til å stå opp, og eg kunne liggje i timesvis og berre ynskje at eg skulle sovne der og då og aldri vakne opp til ein ny dag av denne typen. Eg var så sliten, så dårleg, og følte meg så ubrukeleg at eg har knapt ord for det. Jobb og studie gjekk ofte rett til helvete, fordi eg klarte ikkje å fokusere på nokon verdens ting. Det mest oppløftande eg kunne gjere var å drøyme om sjølvmord eller planleggje mi eiga gravferd! For då fekk eg i det minste -fred- og slapp alt som var så vondt inni meg.

I dag er eg ikkje redd for å sei at eg er stolt av meg sjølv. Då eg var på mitt sjukaste, stod eg på mange måtar heilt aleine. Legar og resten av helse-uvesenet ville ikkje hjelpe meg, og sa eg var ikkje sjuk nok til å få hjelp. Då eg omsider fekk kome til psykiater, var han mest opphengd i å kritisere mine tankar kring problemet. Eg sa eg visste at problema mine starta då eg var 9 år, og han var skikkeleg kritisk og spurde meg korleis eg kunne vite at eg var så ung?
– Eg har førd dagbok sidan eg lærte meg å skrive, og det var då eg var 9 at eg byrja å skrive om det, svara eg. Så var han ikkje overbevist om at min kjærleik for dyr kunne vere så sterk som eg la det fram (dyra mine er borna mine; eg elskar dei meir enn noko anna, og sånn har eg vore heile livet!) og meinte eg overdreiv det som føregjekk inni meg, sidan det «viste så dårleg på utsida».
Då eg kom inn i ein betre periode, der eg følte meg aldri så litegrann ovanpå, meinte han at eg var tross alt på betringens veg, og at me dermed kunne avslutte terapien. Meg i ræva. Eg freista å sei til han at psyka mi svinga, og i nokre periodar kunne eg ha det bra, før eg stupte ned i mitt eige personlege helvete igjen. Men han var psykiateren. Han visste best.

Det skulle bli fleire einsame stunder på kjøkengolvet med ein kniv i handa og ei korg full i ulike tablettar likevel. Heilt til eg innsåg at det var faktisk berre ein måte å kome ut av det på. Angst er å sjå framover. Depresjon er å sjå bakover. Så då må ein slutte med å sjå i alle slags rettningar, og ikkje overanalysere alt. Det som har skjedd, kan ein ikkje gjere noko med uansett. Det som skjer, det får skje. Men det som er akkurat no, er det eg har kontroll over, og må gripe tak i.

Så byrja å trene hjernen til å tenkje på heilt nye måtar. Elske det som kvardagen gir. Trekke pusten djupt når det regnar, og nyte dufta av våt jord og frisk natur. Gå litt ekstra sakte i snøen, sånn at den knirkar høgt under skosålane. Farge håret rosa, fordi det gjer meg glad. Eller lilla, så blir eg endå gladare. Berre leve, setje pris på kva augneblink der eg er til stades. Elske. Samle på små, rare skattar som gjerne berre er rot for alle andre.

Og når den mantraen sit som den skal: Føre dagbok. Med andre ord, fullføre det innlegget om alt som var fantastisk neste veke, og som eg prøvde å få ferdig før angstanfallet heiv seg over meg. Med bilete.

I dag stemmer ingenting. Uansett kva for eit av skriveprosjekta mine eg opnar, så er det noko som skurrar. Til og med ting eg tidlegare har vore nøygd med, er klar for bossbøtta i mine auge.

 

Soundtrack: P!nk – Who Knew

Gah!! Hjernen min vil rett og slett ikkje! Ingenting stemmer; setningane er dårleg formulert, karakterane mine seier berre teite ting, og oppi skallen min har eit eller anna sett på bremsene for all kreativ tenkjing. Hurra.

Planen var å leggje fokuset på å få ferdig novellesamlinga mi; ei rekkje creepy historiar om alt frå kannibalar og seriemordarar, til varulvar og porselensdokker. Noko for ein kvar smak. Og ja; det er ein klovnehistorie inni der, for dei som tissar i buksa av slikt.
Men i dag klaffar det ikkje. Eg har opna dokument etter dokument, rista på hovudet, og fått litt tårer i augo fordi eg blir så pinleg berørt over kor dårleg eg syns det eg les er.

Det som er frustrerande, er at eg ikkje klarar å setje fingeren på kva som ikkje fungerar! I stad las eg ein setning der ein karakter skulle bli sjenert då han fortalde ei jente at han syns ho var pen. Av ein eller annan absurd grunn hadde eg lagt følgjande ord i munnen på karen: «Du er kjempepen!»
Hæ? Er det nokon som faktisk ville sagt det? I alle fall ikkje med ropeteikn på slutten. Definitivt.

Har eg nokon gong sagt til ein person eg var litt betatt av, at vedkomande var «kjempepen»? Nei. At nokon er «jævla hot» kanskje, men igjen indikerar det meir ei interesse for hanky-panky meir enn ei genuin interesse for personen.
Men fram til akkurat den settningen, hadde eg vore relativt nøygd med historia. Og så kjem han kødden av ein fyr og seier til hovudkarakteren at ho er «kjempepen», og ingenting fungerar lengjer. Heile historia blei teit, og det berre grunna akkurat det der!

Så det er der eg er i dag. Derfor bloggar eg i staden. Då kan hjernen berre tømme ut alle orda som ligg som ein propp i sluket og stengjer for flow’en. All driten. Ut-ut-ut!!

* brukar x antal minutt på å ta eit slags selfie-bilete som illustrerar håplausheita. Gir opp *

Så i prosessen med å forbetre språket mitt, måtte eg vitje www.slanguttrykk.no. I staden for å faktisk få noko brukande ut av det, blei eg sitjande og humre over uttrykk som «karusellsaft» (alkohol), «slafsemåse» (vulva….visstnok!) og «femigrillen» (solarium). Men som det ofte er med Internett, så stod det så dårleg til med både grammatikk og generelle skriveferdigheitar blant bidraga, at eg rygga ut igjen.
No går eg på butikken og kjøper påfyll av røyk og RedBull, medan eg konstanterar at denne dagen gjekk aldri så litegrann i vasken.

 

Laurdags morgon vakna eg av noko som kitla meg på nasa. Det kan ha vore pusepels, voffeull eller fuglefjør, men like fult freista eg å klø det vekk. Litt i halvsøvne og noko omtåka, heva eg handa, og presterar å gje meg sjølv ein saftig knytneve i naserota.

Soundtrack: Rammstein – Deutchland

Slik starta den fyrste dagen eg kan sei var ein tilnærma fridag på særs lang tid. For her har det gått i eitt siste vekene…! Det har vore jobbing, folk som skal ha selskap, hyttetur, tanteungar, konsert, møter….Men i dag er det skrivedag. Eg har planta rompa mi godt i go’stolen i skrivestovao mi, med RedBull og god musikk, og lar skrivekløen ta over. Så langt har det ikkje gitt det heilt store resultatet, så eg freistar å samle hjernecellene i form av eit blogginnlegg.

Så, ja. Kva er det som har helde meg vekke frå dataskjermen siste vekene?
Blant anna har eg sagt ja til å filme ein musikkvideo for SandmarX (verdas beste norske rockeband!!), og dekka derfor konserten deira på Rick’s på fredag. Dunedàin var med som prod.ass., og gjekk fullstendig opp i rolla! xD Men til å vere kameradame, og utstyrt med totalt 4 kamera den kvelden, tok eg særs få bilete i form av typen som står i ro! Så eg viser til Sandy sin Instagram for dokumentasjon:

 

Når eg fyrst var der, møtte eg på Karny!

Så utruleg gøøøøy! Eg var akkurat ferdig å filme konserten, då eg snudde meg og såg denne flotte dama kome snikande ut frå skuggane! Wheeee!! Så, det måtte dokumenterast litt.

I går tok eg meg ein aldri så liten time-out. Eg gjorde ingenting. Deilige, fantastiske ingenting. Eller, eg tok oppvasken. Det får vere grenser, lissom! xD Men hovudsakeleg låg eg lett slengd på sofaen og glodde på oppussingprogram med Otto (som sånn ps er ganske hot, sånn eigentleg….?) à la Sinnasnekker’n, og dyrepoliti og folk som tek plastiske operasjonar. Eg momsa sjokolade, pizzarestar etter laurdagen, og kinamat. Eg har sagt det før, men eg seier det igjen: INGENTING slår chop suey’en til China Restaurant på Strusshamn!!!
Eg skulle eigentleg på ridetur, eller på kino for å sjå Pet Sematary, men fuck datt. Det kjem fleire dagar der eg kan planleggje ting. I går skulle eg sløve. Basta bom.

Eg avslutta dagen med ein laaaang heimespa, med peeling og andletsmaske og shaving og duck-face!

NB!! Det sit ingen på do bak meg!! Det er eit handklede. Kors på halsen.

Haha! Eg er på avvenning; eg skal slutte å slengje ut tunga på kvart einaste bidige bilete, så dette er ein potensiell ny look. U digg? Eh, neivel. * streke ut i boka *

Eg har òg prøvd noko heilt nytt, og ein smule sjølvmotseiande: vegansk milkshake. Det var….interessant. Sandy drog meg med på Kilo&Gram, som køyrer raw food og veganske alternativ. Og eg blir stadig facinert over kor mange slike sjapper som dukkar opp. Tenkje seg til at det ikkje er mange år sidan det spratt opp pannekake – og vaffelsjapper på kvart hjørne? Så var det smoothies, og no er det veganske alternativ som er greia. Eg for min del saknar pannekakene.
Men tilbake til milkshake’n. Med havremjølk.

Det hadde eigentleg vore godt, om dei berre hadde droppa strø på toppen. Eg trur det var skal frå mørke sjokoladebønner. Føler framleis eg har eit par av dei bak i ganen…

Eg må med handa på hjarta sei at eg fattar ikkje korleis dei som svergar til eit grønt kosthald held ut?! Det er heilt greit av og til, men å leve sånn utan mjølk og kjøt og egg og…mat?! Eg står litt i respekt av det. Så lengje dei ikkje freistar å food shame meg. Då er respekten vekk. * poff *

Neste post på programmet: Mat. No var eg jaggu svolten igjen. Og btw: Ella er komen inn på Kortfilmfestivalen i Grimstad!!!

Som vanleg legg eg store planar, og skal få alt på stell. Sånn går det aldri.

Soundtrack: Bon Jovi – It’s my Life

Det byrja så bra på måndagen; eg stod tidleg opp, fekk i meg frukost, vaska hus og trente yoga. Dagen etter klara eg òg å kome meg opp før fuglane feis, og I’m on a roll! ….trudde eg.
I staden rasa korthuset saman, og eg sit her i sofaen med ein pjusk voff (som overhovud ikkje har lyst å vere pjusk!) og kamille-te med honning. Eg la meg i går, og måtte pakke meg inn i to dyner fordi eg fraus. Same status i dag tidleg, så eg blei under dyna til langt på dag. Heldigvis har eg tre sjukepleiarar som fungerte som både vaskepersonale og varmeputer. Feberen ga seg, og no sit eg i staden her med bomull i hovudet, maur i halsen og ein mjølsekk i nakken.

Dùnedain brukar å ta med seg Elessär når han skal av og jobbe, men etter ein fjelltur i mørkret her om dagen rispa vetleguten seg opp i eine pota, og har fått streng beskjed av mamma’n sin om å halde seg i ro og ikkje ete bandasjen. Såret ser fint ut, men han får ikkje lov å rulle seg i gjørma dei nærmaste dagane.
Og sidan eg ikkje er i form, køyrer eg middag à la pappa-style i dag. Fleskesos til middag. Det var som regel det han tydde til når han mekka middag i min barndom, så eg har eit noko nostalgisk forhold til den retten. Har jo innsett kvifor; det er gjort på 1-2-3 og smakar NOM! 😀 Så den er klar til karen min kjem att frå bushen.

dav

Ein av planane eg hadde lagd før eg blei sofa-fast, var å kome i gong med skrivinga. Til og med det greidde eg på måndag! Resultatet blei eit LANGT og om eg sjølv skal sei det; hysterisk morosamt innlegg om husmorsyrket og løgnene til dei “perfekte” husmødrene som klarar å ha tre born, fire-rettars middag og eit hus som er strøkent. Men blogg.no presterte å SLETTE innlegget for meg då eg posta det, utan at eg fekk noko å sei i saka!! Skrivekløen forsvann som dugg for sola, og eg freste høglydd i timesvis Så eg har lært; frå no av blir kladdane mine laga i WordPad, og så publisert. Eigentleg er det verst for alle lesarane som gjekk glipp av ei særs episk lita litterær perle!
Men dårleg form til sides, så byrjar faktisk huset å ta form no! Kjøkenet er så godt som ferdig innreia, og manglar berre kartet på veggen, der eg og Dùnedain skal markere ruta vår i ferda mot å erobre verda. Som turistar, vel og merke. Eg har lagt planane om å bli verdsminister på hylla inntil vidare.
Stova er blitt superkoseleg, og soverommet treng berre ei litt meir tilpassa seng. Sånn ståa er no, må eg rulle meg ut frå under Pixie og Khavi, klatre over Dùnedain, gjennom ei lita luke mellom stigen og den opne døra, nattbordet og ein kasse som er på veg på loftet, og så hoppe over Elessär dersom naturen kallar på nattestid. For jau, me har køyseng på soverommet. Sånn familie-køyseng. Ikkje vidare praktisk, og ei fare for liv og helse under mine nattevandringar.

Men i og med at Bon Jovi atter ein gong stemmer i om at det er hans liv på høgtalarane her (Spotify står på random!) lurer eg på om eg skal prøve meg på golvet litt igjen. Verda snurrar heftig når eg reiser meg, men eg blir rastlaus av å vere så stasjonær som dette her!!
La meg leggje ved nokre bilete av livet i huset mitt, og så skal eg følgje Bon Jovi si oppmuntring om å leve livet. Så langt det lar seg gjere, om ikkje anna.

‘Lessär har ei greie med å samle putene i sofaen, og så legg han seg godt til rette og suttar på hjørnene <3

 

Glad Dùnedain har fått seg pausemat! McDonalds FTW obviously! xD

 

Finaste Khavpus som snart blir ut-på-eventyr-pus igjen, når mamma berre har fysikken til å følgje opp prosessen!