Eg skulle vere flink å blogge, eg. Så skjedde livet. Frå dag til dag føler eg at det ikkje skjer nokon verdens ting nytt i livet mitt, men når eg no såg på kor tid eg sist skreiv noko her, så innsåg eg at livet mitt har vore ganske så innhaldsrikt!

Soundtrack: Haunted – Shane MacGowan, The Pogues & Sinead O’ Connor

På dagtid freistar eg å skrive. Eg har vore i kontakt med eit større forlag, som har meld interesse for ei av bøkene mine. Så, hurra! 😀 Dermed har eg sett meg som mål å skrive 2000 ord kvar vekedag, men eg har til no nådd det målet tre gongar. Eg klarar vanlegvis 7-800 ord, før noko lagar krøll i strukturen.
Handlinga i boka er lagt til 1300-talet, og eg har brukt over ein månad berre på research. Eg blir i overkant irritert når bøker ikkje klarar å vere nokon lunde historisk korrekte, så eg har site med nasa i bøker, avhandlingar, filmar og dokumentarar som tek for seg denne tidsperioden, berre for å vere sikker på at eg ikkje gjer den tabben sjølv. Eg hiv meg over google berre eg skriv inn eit måltid, for å sikre meg at ingrediensane i maten fanst i Noreg på den tida!
Det einaste som var i overkant kjipt, var at boka måtte vere på bokmål. Og som veldig mange har fått med seg, så er ikkje det mitt fyrsteval av skriftspråk. Eg gjekk MANGE rundar med meg sjølv før eg tok ei avgjersle om å gå vekk ifrå nynorsk. For no. I framtida, på eit eller anna tidspunkt, kjem folk til å plukke ned nynorske bestselgjarar frå hyllene i gledesrus, men det er fyrst når eg har fått dei hekta på galskapen.
Håpet er at eg får send inn eit fyrsteutkast før jol, så får me sjå kvar det endar.

Eg har fleire prosjekt i tillegg. Eg og Tommy jobbar med ein ny film, og eg har fått tilbod om ein produsentjobb på endå eit prosjekt over jol. Så om berre verda kan vere snill med meg framover, så har eg kanskje ei inntekt når våren nærmar seg! Noko som hadde vore fantastisk, når ein ser på alt ein treng pengar til i dette samfunnet. I og med at eg har forflytta meg så langt frå folkeskikken som ein omtrent kan kome i Hordaland, så merkar eg i det minste at økonomien har blitt betre! Eg har nesten ikkje shoppa på eit år, samanlikna med det shoppoholikaren min i meg vanlegvis ville gjort! Og berre eit dumt impulskjøp, og det kom på 40 kroner! Haha!
Kjøpte noko på New Yorker som eg trudde var ein fantastisk stileg topp/tunika, berre for å kome heim og oppdage at:
1) Det eg trudde var ein strikk over bringa var ein temmeleg solid stoff-ting, noko som gjorde at den breie brystkassa mi ikkje hadde nubbesjans til å få den på seg
og
2) Det var faktisk ikkje ein topp i det heile! Det var ein sånn bukse/shorts-ting, som er eit klesplagg eg overhovud ikkje støttar. Kven vil KLE AV SEG for å gå og pisse?!
La oss håpe eg har lært at ein bør PRØVE kleda før ein kjøper dei til neste gong….(har gjort akkurat same tabben ein gong før, nemleg. Men den sydde mamma om til verdas søtaste snø-leopard-kjole for meg! <3 )

I går blei Boromir kastrert. Han er dopa på smertestillande, men eg er veldig spent på om han held seg like roleg når han er ferdig å gå på dei. Krage var i alle fall fullstendig utelukka; han tvang seg under sofaen og vrei seg ut av den medan kragen sat fast i sofakanten.
Det var i alle fall på høg tid å få det gjennomført. Guten har vore så full i hormonar at han har klatra opp på Khavi og bite seg fast i nakken hennar kvar sjanse han har hatt. Så ho vil ikkje vere vener med han, og insisiterar på å vere utepus i så stor grad som mamsen hennar kan tillate.

Boromir før ballefjerning. Og ignorer trusetørke-prosessen i bakgrunnen.

 

Elessär var så happy for at veslebroren kom heim, at han måtte liggje med hovudet inni pusehuset og vaske!

 

Papsen og Pixie <3

 

Og så har det vore Halloween! Eg og Dùnedain feira i ei føkkings veke! Det var party hjå Sara, der me stile som voodoo-prest & prestinne, og der eg brukte nesten all mi tid på å planleggje kostymet hans framfor mitt eige. Det tok eg på sparket dagen før! Men det blei knallbra like fult.
Så køyrde me skrekkfilm-veke, og åt så masse snop at me fekk vondt i magen begge to. Sidan ingen kom på døra vår, blei det ekstra masse snop på oss! Ao.

Me såg ganske bad ut, vil eg påstå!

 

Jack O’ Lantern vår!

Sidan eg og Dùnedain er så godt i gong å skape våre eigne tradisjonar, så bestemde me oss like greit for å leggje opp til ein til: HaustTakk. Mest av alt er det for at eg skal ha ein orsak til å lage kalkun! Det er cirka noko av det beste eg veit, rett bak hjortekjøt og kinesisk mat. Og det å faktisk ha eit spisebord er berre heilt fantastisk, for då er det til og med mogleg å gjennomføre noko sånt! Det er noko eg sakna intenst alle åra eg budde på Askøy….Eg lurer fælt på kvifor eg ikkje allereie har gjort det? Kalkunen ligg i alle fall klar nedi frysaren, klar til å bli støffa og servert med digg tilbehøyr.

Det beste som har skjedd i haust må vere at eg og Dùnedain ENDELEG fekk ordna oss ein skikkeleg ferietur saman!! Sidan Gabbi og Harelabb hadde bestemd seg for å feriere på Mallorca, bestemde me oss like greit for å prøve det same, akkurat den veka dei hadde bestilt tur. Og så fann me eit hotell i Palma Nova, der eg var på jente/flatfylla-tur i 2000!
La meg berre sei det var fantastisk. Eg hadde store planar om å blogge der òg, sidan det er noko eg alltid brukar å gjere på ferie, men når me kom heim på kvelden var me stort sett så slitne at me kræsjlanda på senga og sovna. Verken eg eller Dùnedain har ro nok i ræva til å liggje på kvar vår solseng i timesvis, så me leigde bil, og var på road-trips, dyrehage, museum, vitja gamle kyrkjer og borger og tårn, shoppa (jadda, eg fekk shoppa litt. Kontrollert shopping.) og var i theme-parken Katmandu. Me greidde til og med å spore opp gamle Banana Joe’s; stampuben til meg og jentene då me var der nede for snart 20 år sidan!! Men den snertne DJ’en hadde gitt opp karrieren og forflytta seg til nye jaktmarker. Var uansett veldig nostalgisk å sitje der med ein strawberry daiquiri i handa og mimre. Lysholmer ICE er tydelegvis ikkje ei greie lengjer, så eg måtte gå for noko nytt.
Og eg oppdaga at Woo-Woo er ein himmelsk god drink, så lengje den er laga på rett måte! Men det var då på ein annan pub…
Me greidde å karre oss på stranda to gongar, og begge gongane var etter at sola var gått ned. Badeferie meg i rompa.

Dùnedain fann eit tårn han berre MÅTTE klatre opp i!

 

Glad mann har fått ØL!

 

Den eine av dei to badeturane våre….
Me oppdaga at det var ingen skåler i leilegheita vår! Så i nauden et Fanden fluger.
Til mitt forsvar snurra denne tunnellen, og stakkaren bak meg blei sjøsjuk, så derfor er det eit i overkant blørri bilete.

 

Eg har som kjend store problem med å ikkje posere når sjansen byr seg…

 

KATMANDU!!

 

Wohoo! Ein Woo-Woo!!
Nydelege einhjørning/feen eg fekk i gåve av Gabbi & Harelabb på turen! ….kvifor overausar folk meg med einhjørningar og hovudskallar tru?? xD

Ellers har eg slite med ein hersens hoste i snart to månadar. Det er byrja å bli betre, og legen meinar det berre er eit virus som må gå over av seg sjølv. Me ventar på ny peis i stova, og eg har fått blod på tann kring idèen om å få pussa opp kjellaren til soverom med walk-in closet og nytt bad. I går var det såpass påtrengjande kreativitet på feltet at eg måtte designe badet og innreie det. Det hadde blitt awsomt.
No har eg vel og merke budd her oppe i fjellet i snart eit år, og eg har endå ikkje posta bilete av innsida av huset, slik eg lova folk på nettet!! :O Så, det står på to-do lista mi. Samt ta bilete til jolekort.

Tl;dr: Det skjer ganske mykje meir enn det eg trudde, og eg har det ganske travelt. Derfor er eg blant dei sløvaste bloggarane i cyber space.

 

Til å ikkje ha gjort ein drit siste vekene, så har eg jaggu fått gjort masse!

Soundtrack: Pesande voffar og leikande pusar <3

Det er vaaarmt! Bergen hiv om seg med varmerekordar (sånn føles det i alle fall!!) og det er knapt mogleg å puste i huset vårt. Ikkje er det masse hjelp i å opne så mange vindauge heller, for ute er det ikkje hakket betre.
For å toppe situasjonen, så kom det to-tre tordenskrall i stad, og straumen var borte vekk. Så då sit me her i mørkret; Dùnedain les ei bok, og eg brukar opp siste rest med straum på pc’en i håp om at eg i det minste skal få skrive eit blogginnlegg medan eg ventar på ljoset. Hurra. Det aller største problemet er eigentleg at me ikkje har vifta i gong her utan straum, og eg føler med pelsballane mine som ligg og småsutrar i varmen.
Eg kan ikkje lufte dei ute heller, for myggen et meg bokstaveleg talt opp. Story of my life. Er eg ute i skuggen, kjem myggen. Og i sola kosar kleggen seg. Kunne telje opp mitt sjuande kleggbit på leggen i dag! Whoop-whoop! Det er òg ein ny rekord; trur aldri eg har hatt meir enn 2-3 stykkjer samstundes før.

I dag har eg spelt inn musikkvideo med SandmarX/Sandra (og Marcus). Kæsskiss tipsa meg om ein fantastisk location; ein nedlagd betongfabrikk, som var så godt som fullstendig tømd inni. Den skal rivast snart, så eg er veldig glad me tok turen før dei fekk fullførd det!! Eg mistenkjer at den blir veldig bra!!

Her leker vi’kke ressisjør! – Snille Kæsskiss var assistent og fotograf for meg, og foreviga innspelinga i stills <3

 

Og så avslutta me med nokre stills til PR-formål! ^^

Skal filme tre-fire klipp til seinare, men desse må jobbast litt med på førehand, så eg har ein del arbeid framfor meg. Får lov å leggje videoen her når den er ferdig, så kan alle sjå kor flink eg er! xD
Etterpå stakk eg og Sandra ned på stranda nedanfor huset her og bada, etter å ha innteke ein særs digg lunsj (i mitt tilfelle kyllingnudlar frå Deli de Luca). Og så kom eg heim og alt blei mørkt. Så ingen Azeroth på meg i kveld! 🙁

Men det som er aller kjipast med denne black out’n, er at det går ikkje an å tenne stearinljos heller! Då blir me i alle fall kokt levande!! Og vatn har me heller ikkje, sidan me har brønn med pumpe.
Eg har i alle fall bestemd meg for at prioritet nummer EIN er varmepumpe, når me tek over huset her. Ikkje så mykje for oppvarmingi sin del, men så til dei grader for å kjøle ned huset, dersom denne klimakrisa vår skal halde fram!!

I går var det dobbel bursdag + 1 års bryllaupsdag for Gabbi og Harelabb! <3 Dei hadde thai-bufeet, og Harelabb mekka sjølvsagt verdas beste drinkar. Hurra for finingane mine! 😀

Og på måndag var det ridetur for fyrste gong på kring 20 år! Haha! Eg trudde ikkje eg skulle kome så langt som opp på ein hesterygg igjen i dette livet!
Men eg og Dùnedain lånte oss kvar vår hest, og eg kom meg opp på ein fjording med namn Solvin, som tydelegvis hadde heilt eigne planar for korleis denne rideturen skulle gå for seg. Han lunta nokre steg, før han følte for lunsj. Eller second breakfast. Ikkje veit eg, men det blei noko i overkant mange matpausar på den hesten, før me snudde nasa tilbake til stallen!
Kjekt var det uansett, med unntak av dei 6 kleggane som fann leggane mine særs innbydande….På eit tidspunkt stod valet mellom å la dei halde fram matgildet på foten min, for å klamre meg fast på hesteryggen ned ein bratt bakke, eller hoppe av og vise dei ein rask og velretta veg til dødsriket medan eg leidde hesten i taumane. Eg gjekk for det siste.

I tillegg har flokken blitt utvida med eit lite grått nøste som har fått namnet Boromir Månestøv den Grå.

Han er heilt nydeleg, og såååå tøff i trynet! xD Han får Pixie med og leike; noko ho omtrent ikkje har gjort sidan ho var kvelp! Og Elessär er den beste storebroren minipusen kunne bedt om. Han passar på, vaskar og kosar med beibisen vår. Det ser til tider noko brutalt ut, og eg sit litt med hjarta i halsen når storebror har pusehovudet i munnen!

I 99% av tilfella er det heldigvis berre ein brøkdel av så ille som det kan sjå ut! xD

Men han er heilt hinsides varmsam! Kan ein be om ein meir fantastisk voff enn dei me har!? xD
Khavi er den einaste som framleis er skeptisk, men dagen i dag har passert utan noko vidare fresing, så eg trur det går framover! * hurra *

I det store og det heile blir det lite tid til å vere heime og sløve i varmen. Eg føler eg har farta i eitt, i alle fall siste veka! Og midt oppi det heile har eg gitt meg i kast med eit skriveprosjekt som skal vere ferdig til 20. august. Eit forlag har utlyst manus som kan bli potensielle bok-seriar, og eg må ha klar 3 kapittel før fristen går ut, sånn at eg får vere med i konkurransen. Så eg bestemde meg for å køyre på med ein historisk roman, type drama. Så får me sjå då, om bohem-livet mitt kan bære litt frukter!

Tenkte òg eg skulle dele nokre bilete frå turen til Los Angeles, sidan eg fyrst no har fått tak i ein kortlesar som tek kortet eg brukte på andre sida av Dammen. Sånn stort sett, innser eg at eg MÅ bli flinkare å ta bilete sånn til kvardags!! Eg innser jo at blogg-innlegga mine kunne blitt hakket meir interessante om eg kunne pryde dei med nokre illustrasjonar hist og her! Så, framtidig mål: Bruk no telefonen når du har den, di førkje!

Vitjing på dinomuseum undervegs til Palm Springs! Søtaste brachiosaurusane! <3
Og sjølvsagt tyrannosaurus rex, Skrekkøglene sin Konge!
Baby-triceratops!! Who dosen’t love ’em?!
Til og med ein spinosaurus hadde snike seg inn i parken! Som forøvrig er min favoritt-rovdyro-saur!! Right up there med raporane.
Breakfast i ørkenen! <3 Åt på ein superkoseleg diner langs vegen, og eg måtte sjølvsagt posere litt etterpå.
Utsikten over Coachella Valley frå utsiktspunkt i Mojave-ørkenen.
Og eg måtte sjølvsagt posere litt til.
Exibit A: Eg har vore i Beverly Hills!!
Street art i Beverly Hills.
Ikkje veit eg kven Majsie Viezca er, men ho fekk i alle fall ei stjerne å Walk of Fame då me passerte!
Det var 10-årsdagen for bortgongen til Michael Jackson då me var i Hollywood. RIP du rare mannen! <3
Og så møtte eg Spiderman!! 😀 😀 😀
Høhøhø, baby rattlers! Geddit?
Me vitja ein gamal location for western-filmar utanfor Palm Springs, og eg tok i overkant mange bilete….Så det får halde med dette og rattle snake-bilete! :p

Men så kom blogginga mi til ein brutal slutt her, fordi Boromir bestemde seg for å assistere meg, både i form av sekretær som dansar på tastaturet, og som skjerf i tilfelle eg skulle føle meg kald og forfrosen i varmen.

I tillegg må eg vel ut og lufte desse stakkars firbeinte pelsdottane eg har i hus, for eg trur Elessär er dauden nær, så dramatisk som han gjer seg.

Tre dagar utan oppdateringar? Audå. Det har rett og slett vore så masse å hengje fingrane i, at eg har ikkje funne roen til å setje meg ned og skrive, gitt! Så her kjem ein update. Som eg på førehand nesten kan garantere at blir LANGT. Du er herved åtvara.

Soundtrack: Seigmenn – Slaver av Solen

Det er 90-talsparty for filmfolka i kveld, men eg måtte melde pass. I staden sit eg her i halvmørkret, med pc’en, ei skål nachos og litt iskald pepsi max. Og eg trur levera mi takkar meg….! Open bar og gratis drikke, samt snille folk med opne lommebøker er farleg.

Så, kva har denne dama drive med siste tida? Bortsett frå å freiste å halde seg på beina i vindkasta? Det har vore ganske heftig vind her nokre dagar no, men det er ikkje akkurat som om ein orkar å vere ute nok til at ein merkar så mykje til det. Og trass i solfaktor 50, og at eg freistar å halde meg mest mogleg i skuggen, så har eg jaggu fått litt farge på armane! Ikkje hummar-raud som standaren gjerne er, men litt “glow”. Hurra! Det hadde denne bleikfisen ALDRI trudd var mogleg! Og det er nok min særs ljose hudfarge, samt det raude håret mitt som førde til at eg har blitt teke for å vere irsk her borte! Hihi, Derek would not approve, I guess! xD (han er irsk, sånn ps)
Det til sides; i forgårs blei eg faktisk bedt om leg ikkje ein, ikkje to, men TRE gongar!! For ting med både 18 og 21-års aldersgrense…! Særs priviligert, får’n sei. Eg skulle kjøpe røyk på supermarknaden, og då dama i kasse ekspiderte meg, såg ho skrått på meg og spurde: -You got some ID?
-I’m so glad you asked, jubla eg, og ga ho VISA-kortet mitt. Søtaste. Ho smilte i alle fall då ho fekk studert det. Litt verre var det på ein uteplass, der eg måtte forklare dørvakten at ID’en min var eit VISA-kort, og korleis ein skulle lese datoen på norsk. Han studerte kortet i fleire minutt, og noko seier meg at han til slutt berre ga opp og tok meg på ordet. Mihihihi! xD

Men, ja. Party-party! GayParty på onsdag, der eg drog med meg Dominique på dansegolvet (ein bekjend av Tommy frå Brazil, som er sååå koseleg og skjønn!) før Bill og Bob (to andre kompisar av Tommy) tok oss med på ein meksikansk’isk uteplass, der dei brått køyrde i gong skikkeleg oompa-oompa live musikk! Hahaha! Eg trudde fyrst det var ein spøk, men jaggu heiv alle chickas og gringos seg på dansegolvet!
Etterpå ville Tommy helst heim og finne loppekassa, men i mine auge var natta framleis ung, og eg enda opp på eit casino med Bill og Bob, og ei svensk jente som eg aldri heilt fekk tak i namnet på. Der viste det seg at eg er ein jævel i Black Jack, gitt! Bill ga meg to chippar, forklarte meg kva eg skulle gjere, og brått sat eg der med eit lite tårn framfor meg! Woohoo! Eg ga dei tilbake til Bill; han hadde spandert nokre øl på meg kvelden før, samt køyrd meg hit og heim og der og dit. Så det var eigentleg berre på sin plass. Ikkje veit eg kor mykje det var heller, når sant skal seiast! Men kring ein 1000 kroner, tippar eg?
Så køyrde dei meg heim, og ein plass mellom 3 og 4 lista eg meg inn her som alle andre hadde kapitulert, medan eg trippelsjekka at eg faktisk hadde nøkkelen i rett lomme på veska. Jiiz.

 

My party-companion Bill photobombing moi!

Dagen etter når me møtte B&B, var noko av det fyrste dei sa at eg hadde “kept ’em up so late”! Så då måtte eg forklare at når EG går ut, så syns eg ikkje nokon skal vere heime før 10 a.m. For er det ein ting dei ikkje klarar her borte, så er det å halde ut på fest! Uteplassane med dans og party-party gir seg kring 24.00, og så er det eit par timar med after-party, før alle takkar for seg og går heim. W00t?! Send dei til Noreg, så eg kan få lært dei å feste, goddammit!!

I går var det karaoke, og Bill drog meg opp på scenen for å vere “his trailer park girl”, medan han rappa Eminem sin “Without Me”. Damn, den fyren kunne rappe!! Eg var særs impregnert, som mor mi ville sagt. Eg kora berre, eg. Vurderte å syngje litt sjølv, men køen var lang, og eg hadde berre hive i meg to drinkar, så another time kanskje. Stemningen var det i alle fall ingenting å sei på!

Barbie-utstilling på karaoke-hotell-plassen me var i går! Det måtte jo fotograferast <3

Innimellom har det sjølvsagt blitt litt film. Eg fekk heldigvis med meg det eg hadde gleda meg mest til; skrekkfilmbolken Chills & Thrills!! Men akk, eg er skuffa over dei komande generasjonane horror-regisørar. Lista for å kome med her i den sjangeren på denne festivalen må vere særs låg, for av alle filmane dei viste (og ikkje alle var for skrekkfilmar å rekne) var det kanskje 3 eller 4 som eg faktisk likte godt. Ellers var det hinsides mykje jall, rett og slett.
Så i etterkant av paneldebatten/forumet “How to Ruin a Film in 10 Ways” som eg var på i dag, blei eg ganske gira på å kome i gong med å skrive skrekkmanus igjen. Det er eigentleg trist at så mange seriøse filmskaparar ser på horror som billeg og enkel underhaldning, når det er så til dei grader ein kunst å skape?! Men eg skal ikkje hive meg i gong med noko lang debatt om det no. Some other time. Skrekk rular, sånn er det berre. I rest my case.

 

Souvinir and for future referances!!

Vel, etter den debatten innsåg eg at eg ikkje hadde ete sidan eg heiv innpå tre små pannekaker og nokre baconstriper til frukost, og fekk leita opp ein 7Eleven. Det var ikkje så mykje som frista der inne, så eg kjøpte ein sjokoladedonut. Tommy hadde vore i eit intervju, og hadde reist heim, så eg poppa ein RedBull, og la i veg heimover.

When in Rome….

For fyrste gong fekk eg verkeleg merke den intense varmen på kroppen; asfalten var så glovarm at det kokte under skosålane. Og sidan eg ikkje hadde noko på hovudet, følte eg at hovudbotnen nærmast gløda. Resultatet er då grunnen til at eg sit her med hardkokte hjerneceller og dundrane hovudverk. Okay, det er betre no, men likevel. Eg føler på meg at det blir ein relativt tidleg kveld i kveld.

I morgon er siste dag av festivalen, og det gjennstår å sjå om Ella har imponert nokon. Eg har kjempelyst å vere optimist, men i all hovudsak har eg inntrykk av at folk her borte føretrekk noko meir i rettning Hollywood-ending på filmane. Vår har ganske open slutt, og sjølv om den er fantastisk, så veit eg ikkje kor mykje den faktisk appellerar til dette publikumet. Men pytt-pytt. Det har vore heilt utruleg å få vere med her!! <3 Eg ELSKAR California, og eg vil tilbake hit på bryllaupsreisa vår! (høyrer du, Dùnedain? Du har ikkje noko val! xD )

No er planen vidare å hive i meg ein av dei veldig digge sjokolade- og vaniljepuddingane eg har kjøpt (som er sukkerfri! Hurra!) og finne køya. Dei har meld 41 varmegrader her i morgon, så dei heilt store krumspringa utgår nok! xD

Aftenstemning ved bassengen <3

I dag stemmer ingenting. Uansett kva for eit av skriveprosjekta mine eg opnar, så er det noko som skurrar. Til og med ting eg tidlegare har vore nøygd med, er klar for bossbøtta i mine auge.

 

Soundtrack: P!nk – Who Knew

Gah!! Hjernen min vil rett og slett ikkje! Ingenting stemmer; setningane er dårleg formulert, karakterane mine seier berre teite ting, og oppi skallen min har eit eller anna sett på bremsene for all kreativ tenkjing. Hurra.

Planen var å leggje fokuset på å få ferdig novellesamlinga mi; ei rekkje creepy historiar om alt frå kannibalar og seriemordarar, til varulvar og porselensdokker. Noko for ein kvar smak. Og ja; det er ein klovnehistorie inni der, for dei som tissar i buksa av slikt.
Men i dag klaffar det ikkje. Eg har opna dokument etter dokument, rista på hovudet, og fått litt tårer i augo fordi eg blir så pinleg berørt over kor dårleg eg syns det eg les er.

Det som er frustrerande, er at eg ikkje klarar å setje fingeren på kva som ikkje fungerar! I stad las eg ein setning der ein karakter skulle bli sjenert då han fortalde ei jente at han syns ho var pen. Av ein eller annan absurd grunn hadde eg lagt følgjande ord i munnen på karen: «Du er kjempepen!»
Hæ? Er det nokon som faktisk ville sagt det? I alle fall ikkje med ropeteikn på slutten. Definitivt.

Har eg nokon gong sagt til ein person eg var litt betatt av, at vedkomande var «kjempepen»? Nei. At nokon er «jævla hot» kanskje, men igjen indikerar det meir ei interesse for hanky-panky meir enn ei genuin interesse for personen.
Men fram til akkurat den settningen, hadde eg vore relativt nøygd med historia. Og så kjem han kødden av ein fyr og seier til hovudkarakteren at ho er «kjempepen», og ingenting fungerar lengjer. Heile historia blei teit, og det berre grunna akkurat det der!

Så det er der eg er i dag. Derfor bloggar eg i staden. Då kan hjernen berre tømme ut alle orda som ligg som ein propp i sluket og stengjer for flow’en. All driten. Ut-ut-ut!!

* brukar x antal minutt på å ta eit slags selfie-bilete som illustrerar håplausheita. Gir opp *

Så i prosessen med å forbetre språket mitt, måtte eg vitje www.slanguttrykk.no. I staden for å faktisk få noko brukande ut av det, blei eg sitjande og humre over uttrykk som «karusellsaft» (alkohol), «slafsemåse» (vulva….visstnok!) og «femigrillen» (solarium). Men som det ofte er med Internett, så stod det så dårleg til med både grammatikk og generelle skriveferdigheitar blant bidraga, at eg rygga ut igjen.
No går eg på butikken og kjøper påfyll av røyk og RedBull, medan eg konstanterar at denne dagen gjekk aldri så litegrann i vasken.

 

Laurdags morgon vakna eg av noko som kitla meg på nasa. Det kan ha vore pusepels, voffeull eller fuglefjør, men like fult freista eg å klø det vekk. Litt i halvsøvne og noko omtåka, heva eg handa, og presterar å gje meg sjølv ein saftig knytneve i naserota.

Soundtrack: Rammstein – Deutchland

Slik starta den fyrste dagen eg kan sei var ein tilnærma fridag på særs lang tid. For her har det gått i eitt siste vekene…! Det har vore jobbing, folk som skal ha selskap, hyttetur, tanteungar, konsert, møter….Men i dag er det skrivedag. Eg har planta rompa mi godt i go’stolen i skrivestovao mi, med RedBull og god musikk, og lar skrivekløen ta over. Så langt har det ikkje gitt det heilt store resultatet, så eg freistar å samle hjernecellene i form av eit blogginnlegg.

Så, ja. Kva er det som har helde meg vekke frå dataskjermen siste vekene?
Blant anna har eg sagt ja til å filme ein musikkvideo for SandmarX (verdas beste norske rockeband!!), og dekka derfor konserten deira på Rick’s på fredag. Dunedàin var med som prod.ass., og gjekk fullstendig opp i rolla! xD Men til å vere kameradame, og utstyrt med totalt 4 kamera den kvelden, tok eg særs få bilete i form av typen som står i ro! Så eg viser til Sandy sin Instagram for dokumentasjon:

 

Når eg fyrst var der, møtte eg på Karny!

Så utruleg gøøøøy! Eg var akkurat ferdig å filme konserten, då eg snudde meg og såg denne flotte dama kome snikande ut frå skuggane! Wheeee!! Så, det måtte dokumenterast litt.

I går tok eg meg ein aldri så liten time-out. Eg gjorde ingenting. Deilige, fantastiske ingenting. Eller, eg tok oppvasken. Det får vere grenser, lissom! xD Men hovudsakeleg låg eg lett slengd på sofaen og glodde på oppussingprogram med Otto (som sånn ps er ganske hot, sånn eigentleg….?) à la Sinnasnekker’n, og dyrepoliti og folk som tek plastiske operasjonar. Eg momsa sjokolade, pizzarestar etter laurdagen, og kinamat. Eg har sagt det før, men eg seier det igjen: INGENTING slår chop suey’en til China Restaurant på Strusshamn!!!
Eg skulle eigentleg på ridetur, eller på kino for å sjå Pet Sematary, men fuck datt. Det kjem fleire dagar der eg kan planleggje ting. I går skulle eg sløve. Basta bom.

Eg avslutta dagen med ein laaaang heimespa, med peeling og andletsmaske og shaving og duck-face!

NB!! Det sit ingen på do bak meg!! Det er eit handklede. Kors på halsen.

Haha! Eg er på avvenning; eg skal slutte å slengje ut tunga på kvart einaste bidige bilete, så dette er ein potensiell ny look. U digg? Eh, neivel. * streke ut i boka *

Eg har òg prøvd noko heilt nytt, og ein smule sjølvmotseiande: vegansk milkshake. Det var….interessant. Sandy drog meg med på Kilo&Gram, som køyrer raw food og veganske alternativ. Og eg blir stadig facinert over kor mange slike sjapper som dukkar opp. Tenkje seg til at det ikkje er mange år sidan det spratt opp pannekake – og vaffelsjapper på kvart hjørne? Så var det smoothies, og no er det veganske alternativ som er greia. Eg for min del saknar pannekakene.
Men tilbake til milkshake’n. Med havremjølk.

Det hadde eigentleg vore godt, om dei berre hadde droppa strø på toppen. Eg trur det var skal frå mørke sjokoladebønner. Føler framleis eg har eit par av dei bak i ganen…

Eg må med handa på hjarta sei at eg fattar ikkje korleis dei som svergar til eit grønt kosthald held ut?! Det er heilt greit av og til, men å leve sånn utan mjølk og kjøt og egg og…mat?! Eg står litt i respekt av det. Så lengje dei ikkje freistar å food shame meg. Då er respekten vekk. * poff *

Neste post på programmet: Mat. No var eg jaggu svolten igjen. Og btw: Ella er komen inn på Kortfilmfestivalen i Grimstad!!!

Soundtrack: Skruk – Det Lyser i Stille Grender

NB! Dette innlegget skal etter planen innehalde fleire bilete på sikt, men sidan eg manglar desse foreløpig, kjem dei forhåpentlegvis seinare, eventuelt i eit anna innlegg! 😉

Det er litt vedmodig når ei innspeling er over. Du har levd i di eiga vesle boble i over ei veke, der verda er prega av kablar og budsjett og ein haug med fine folk som held seg i same bobla. Brått er kvardagen der igjen, og du merkar du faktisk saknar å stå tidleg opp for å møte på sett med walkie-talkie i baklomma, dokumentmapper på alle kantar, og eit fantastisk crew som gjer ein heilt utruleg innsats frå morgon til kveld.
Film er ein livsstil. Når eg fortel folk om korleis det gjerne artar seg, og korleis ALT dreiar seg om jobben din i periodane det står på (i alle fall når ein jobbar med kortare innspelingar) er det mange som ristar på hovudet og spør: -Korleis ORKAR du?!
Det er ikkje vanskeleg. Ikkje når du lever for det, og elskar kvart minutt av det.
Som produsent i denne runden, fekk eg sett mindre av det som skjedde framfor kamera enn når eg har vore foto, lyd, skodespelar eller i prod.design-avdelinga. Men det var ei fantastisk opplevjing, og eg gjer det gjerne igjen! Det er ei lita kontorrotte i meg, når alt kjem til stykkje!

I am Cornholio! I need TP for my banghole! (anar ikkje kvifor hovudet mitt syng den, men….)

Innimellom kan det vel og merke bli mykje for ein kvar entusiast, og i går enda eg opp med å duppe av på sofaen. Det siste eg sa til mine effektive og trufaste prod.ass’ar Jenny og Wenche, var: -Vekk meg om eg snorkar!
Eg merka ikkje ein gong at eg hadde sklidd inn i draumeland, før nokon prikka borti meg og kviskra: -Vakne! Du snorkar! Dei går på opptak!
Eg snorkar vanlegvis berre når eg er i overkant trøytt og sliten, og dette var vel det endelege provet på at NO trengde eg ein fridag.
Så eg måtte sei ifrå meg jolebordet med den andre jobben. Det gjekk rett og slett ikkje! :'( Kroppen protesterte, hovudet arrangerte parade, og ryggen gjekk ut i streik. Veldig kjipt; eg hadde verkeleg sett fram til å hive innpå med pinnekjøt i godt selskap, svinge meg på dansegolvet og hive nedpå ein dram eller to. Men vil ikkje kroppen, så vil ikkje kroppen.
Pixie skulle jo i tillegg vere med på innspeling denne dagen, og ho starta dagen med å glefse tak i Elessär, og knekke ei tann…Heldigvis hang den berre igjen etter ei hudfille, og kunne nappast ut. Ho har berre mjølketenner (long story), og dei vil etterkvart ramle ut av seg sjølv. Men det tek til å gå hardt utover hjørnetennene hennar! Ho kjem til å bli ei tannlaus lita dame på sikt, er eg redd….Men innsatsen hennar var det ingenting å sei på, trass i tannfellinga! Ho er vesle primadonnaen til mamma, ho. Ein tannlaus liten kinesar-diva.

Men no har jola gjort sitt inntog i heimen, så smått i alle fall. Jolemusikken siv ut av høgtalarane, adventstjerna er komen opp, og joleljosa lyser opp utanfor.
Og tradisjon tru renn det inn med snaps frå folk som har kome hakket lengjer og starta jolebaksten. Eg tek det litt på sikt. Fyrste veka skal eg jobbe som ein tulling, så det blir ikkje mykje tid til nedvask i år heller, ser det ut som.
Ha ei flott adventstid, alle saman!

Soundtrack: Ingenting. Headset’et mitt streika.

Dette er livet mitt for tida. Og eg elskar det. Minst like bra blir det neste veke, når innspelinga startar for alvor!! 😀 No er det hovudsakeleg planleggjing av detaljar som kven skal køyre med kven, kven kan ete kva, kvifor er det ikkje sånn, og kva gjer den dingsen der? Kven er han, og kvifor skal ho vere med, og hugsa eg å kjøpe meir RedBull, og så vidare og så vidare. Ein kan bli litt surrete i hovudet av sånt, men det er ein herleg buzz som foregår. So I have that going for me.

Akkurat no skal eg freiste å ikkje krisemaksimere at me manglar sete til EI rumpe til blockingen på måndag, og at me er ein prod.ass i underskot på tysdag. Men det er det fine med utfordringar då; dei utfordrar. Me like.

Grunnen til at eg, midt i arbeidstida *dask på lanken* berre MÅTTE setje meg ned og skrive i dag, var den noko spesielle opplevjinga eg hadde på bussen i dag.
Då den svinga opp på Möhlenpris, stod det ein hærskare av vektarar der. Ingen slapp av bussen utan å bli kontrollert. Nuvel, trass i at dei har vore heftig masse etter meg den siste tida (eg legg skulda på at eg ser så skremmande normal ut no! Ingen rare hårfargar eller mohawk, crazy sminke, sære klede….vel, ikkje så VELDIG sære, i alle fall….) så har dei endå til gode å faktisk ta meg for noko. Denne dama har både kvitteringar og billettar i orden, bank i bordet!!
Vel, tre stopp tidlegare, kom det på ein pappa-mann, ei mamma-dame og ei barnevogn med knøtt. Han stod bak med barnevogna, og ho sette seg to seter lengjer framme.
I det me rullar opp framfor årsmøtet i Billettkontrollforbundet, heretter kalla BKF, viste mannen billetten sin. Så hiv han seg nærmast av bussen, og seier han skal av. Ein av vektarane ser frå kona hans, bort på han som småspring avgarde, og tilbake på kona, før han ropar: -HEI! STOPP!!
Mannen seg opp farten. Kona kjem veltande av bussen og ropar noko, og vektarane legg etter rømningsmannen. Dei får innhenta han rett før eg skal passere, og eg rusla liiiiitt saktare for å klare å få med meg kva oppstyret dreiar seg om.
-Eg må gå. Eg har det travelt, seier springe-mannen, og legg til noko om at han må tilbake på bussen. Som han akkurat sprang ifrå.
-Du sa du skulle av, svarar vektaren.
Kona skyt inn noko, men eg får ikkje med meg kva. Barnevogna står framleis igjen inne på bussen.
-Ja, eg skulle av, svarar mannen.
-Vel, eg såg at du ga billetten din til ho, seier vektaren, og peikar på kona.
Ho protesterar, og mannen presterar å sei: -Ja, men ho må jo ha billett når det er kontroll!
-De må ha KVAR SIN BILLETT, er det siste eg får med meg at vektaren seier, før eg har kome meg forbi folkemengda og er utanfor høyrevidde.
Eg tenkte med meg sjølv at “sharing is caring”, og vurderte om eg skulle skyte det inn i den noko oppheta debatten som føregjekk bak meg, men slo det frå meg.

Men då var lunsjpausen min over, og eg vonar eg har vore underhaldning nok for denne gong. Dunedàin har forresten nærmast konkludert med at eg må ta meg eit sabbath-år, der me kan bu på hytta hans oppi fjellet ein periode, sånn at eg kan skrive og han kan lage musikk. Og sjølvsagt då leve på luft og kjærleik.
Nei, la meg heller håpe me faktisk får resten av lånet innvilga og kan kjøpe oss tak over hovudet snarast. I dag var det tjukt med is på bilen, og eg byrjar å frykte korleis denne vinteren skal gå om me ikkje får oss eit varmare hus…..

Soundtrack: Slipknot – Wherein Lies Continue

I går var fyrste dag på jobben hjå Filmselskapet AS etter ferien. Tommy hadde lagt ferien sin til Tokyo i år, og han har ei viss forståing av min facinasjon for landet han var i. Eg hadde bedt han å sende kort, for eg har overhovud ingen Japan-kort i samlinga mi! Eg ELSKAR å få postkort, og målet er å klare å samle kort frå folk i heile verda på eit eller anna tidspunkt!
Men Tommy hadde sånn omsut for meg, at han returnerte like godt med ein goodiebag til meg, han! Med kortet oppi, for trass i at han hadde kome så langt som å klistre frimerke på, var det aldri havna i nokon postkasse! xD

Eg opna den på kontoret; eg er altfor nyfiken til å klare å vente. Og alt som kan pakkast opp er gøy-gøy-gøy!!
Men ein skikkeleg oppakning klara eg å drøye til eg var komen heim i stova mi.

På toppen låg det då eit kort frå Mount Fuji, altså ovanfornemnde kort som aldri fekk sjå innsida av ein japansk postkasse.

Tommy meinte det var ein hund som var på bilete, medan eg framleis står fast på at det er snakk om ein rev. Eg likar for så vidt begge delar, og sidan Tommy er den som faktisk har vore der og sett kva som spring i tempel-trappene, så skal eg gje han medhald i at det er ein slags hund. Ein revehund, eller noko sånt.

Deretter var det ei MARVEL-sminkeveske MED GLITTER!! Den var rett og slett awsomme! Made in China, bought in Japan! xD Men like fult. Eg har i alle fall ikkje hjarte til å gøyme den vekk i ei skuff, så dette er herved det nye penalet mitt!
Tommy hadde til og med gøymt litt go’saker inni penalet!

Fyrst var det ei magnet med fleire revehundar!

Og så denne pussifistiske boksen då? I og med at eg ikkje er så stødig i japansk, så er eg framleis litt usikker på nøyaktig KVA dette eigentleg er for noko….

Inni pakken sat denne vetle karen! Eg veit ikkje heilt sikkert kva det er, men eg mistenkjer det er ein slags collectible-ting, litt sånn som FunkoPOP! kanskje? Det har eigentleg ingen funksjon bortsett frå at dei er artige? Den lyser jaffal i mørkret, og er ganske så søt! ^^

Og så var det ein liten vaskebjørn med! Sånn som ein har på ladekabelen! Har alltid hatt lyst på ein sånn! Denne var til iPhone, men det klaffa nokon lunde til ein Huawai òg, sånn sett!

Så var det denne då! Grøne brownies?? Særs interessant! Grøn te-brownies!

Visstnok heilt ekte, til og med!

Vonar dei smakar noko betre enn dei ser ut; eg er generelt skeptisk til grøn mat som ikkje har vokse naturleg i skog og mark! :op

Here goes nothing!

Positivt overraska!! 😀 Om nokon stikk til Japan i nærmaste framtid, ta gjerne med litt brownies heim! 😀

og så var det ein søt, liten boks til nedi posen!

Iiiih! Bitteliten snowglobe med ein japansk lukke-katt! 😀

Så utruleg gøy! 😀 Overraskingpakkar er berre bestaste! <3 Du rular, Mr. T! ^^

Dazed & Confused – Die Antwoord ft. God

Jiiz! Det skjer så masse for tida! Og no går eg inn i ei av dei mest hektiske vekene på lengje, ganske snart!
So wazzup?
Vel, fyrst av alt fekk prosjektet til Tommy og underteikna, kortfilmen “Min Elskede“, stønad frå NFI og Vestnorsk Filmsenter!! It’s ON ppl!! Til hausten blir det film, og den skal bli så hinsides bra at eg allereie no har lov å vere i overkant stolt! Hell yeah!
Så, ein del arbeid der.

I dag har eg vore hjå dyrlegen med Pixie og sjekka gebisset hennar, og veterinæren var særs nøygd med den perlekvite tannrekkja til beibisen min. Vel, det vetle ho har igjen av den. Pixie har litt kinesisk nakenhund-issues med tennene, i og med at ho aldri mista mjølketennene sine. Så ho har under halvparten av det normale antalet tenner igjen i kjeften! Men ho klarar seg fint, og dei ho har blir pussa kvar kveld, til hennar store irritasjon. Tannpuss er IKKJE gøy, så det resulterar i at eg og Dùnedain må sitje og halde ho og syngje fine songar til ho for å få ho gjennom traumaet. Kvar. Bidige. Kveld.
Men det er verd det. (ikkje spør Pixie; ho vil garantert nekte for det!)

Fysioterapeut-timar, by-tur med Ida, Jokke, BK og Rolf Eirik, bilkøyring (jepp, eg prøver igjen!!), husvask, filmprodusent-møter, jentetur på by’n med Wenche….Det har som sagt ikkje mangla på ting i avtalebokji mi.
Førre helg snudde eg og Wenche verda på hovudet. Eller i det minste by’n. Drog med oss ein random nordlending heim på nachspiel, skremde tydelegvis livet av han, og så hoppa han i ein taxi heim. Og så vidt eg hugsar, er BrukBar sin drink “Selfie” knallgod!! Sånn mental note til meg sjølv, så eg hugsar at eg skal kjøpe den neste gong eg havnar på by’n.
Denne helga blei det berre ein tur på Finnegan’s med Ida, som var så flink å kome innom hovudstaden på Vestlandet. Der fann me ein brisen BK, ein debatt-klar Jokke, og ein snill Rolf Eirik som svippa oss heimatt tidleg på natta. Ida var kjip og bestilte billettar sørover tiiiidleg på morgonkvisten dagen etter, så me måtte avrunde (etter mitt syn) noko tidlegare enn eg følte for! 😉

Fine nerdane mine!!

Men me hadde ein herleg kveld like fult. Blei litt mange pils, og BK sa så passande då han såg meg for fyrste gong på over eit år: -Og du; du ser meir Ina ut enn nokon sinne!
Jokke spurde derimot kvifor i alle dagar eg hadde fjerna alt håret, og la til han syns eg var masse finare med langt, oskeblondt hår. I beg to differ.

Eg skal vere flinkare å oppdatere framover. Trur eg. Det har seg gjerne sånn at når eg får meir å gjere, disponerar eg tida betre. Og sundag er fyrste gong i jobb igjen på eit halvt år! Det skal bli digg. Eg er lei av å vere halt, og no fungerar kneet greit, stort sett. Jippi!
Og vidare har eg full timeplan, så det blir mindre sløving og meir effektivisering. Basta bom. *krysse fingrane*

Soundtrack: Bob Marley & The Wailers – No Woman No Cry 

Det er SUMAR i Bergen!! Eg har fått blomar i hagen, stønad til å lage film, hengjekøye på altanen, ny sveis og ein helvetes urinvegsinfeksjon.

Det ville vel ha grensa til noko småleg unormalt dersom eg IKKJE hadde hatt noko å klage over, vil eg påstå? Men rett etter 17. mai kunne eg skilte med både feber og intens mage-au. Kvalm var eg òg, så formen var overhovud ikkje der eg hadde planar om at den skulle vere, no som kneet mitt byrjar å bli samarbeidsvilleg igjen. Plaster og bandasjar er vekke, og eg tuslar kring utan krykkjer innandørs. Bakkar og trapper er framleis ein utfordring, samt det å gå lengje. Å gå nokon plass med meg er som å ha med seg ei gamal bestemor som slit med gikt og dårleg lårhals; brått sukkar eg berre tungt og annonserar at nærmaste benk ser høgst innbydande ut.
Dùnedain har til informasjon vore verdas mest fantastiske sjukesyster. Samt hushjelp, gartnar, vaktmeister, kokk og hundepassar. I owe him big time!!

I tillegg går jo faktisk ting i min rettning; offisielt er eg no filmprodusent. Sånn på heilt skikkeleg og ordentleg. Med ansvar for schumle budsjett med fleire nullar bak tala enn det som er sunt å setje meg til å halde styr på. Men ingen skal kome og sei eg ikkje tek ein utfordring på strak arm!
Så til hausten blir kortfilm-prosjektet Min Elskede endeleg realisert, og eg er hinsides gira og klar!! Manuset til Tommy er både sterkt og rørande, og eg har verkeleg tru på denne filmen blir noko av det beste eg har vore med å lage til no! Filmfestivalar på verdsbasis må berre stålsetje seg; I’ll be coming around anytime soon!! ^^ Og tek gjerne med nokre prisar heimatt! (strengt tatt er det vel regisøren som får nytte godt av det, men det er litt stas å skryte på seg at eg har vore ein del av ENDÅ eit prosjekt som får internasjonal merksemd! Så, kryss fingrane!!)

Men, ja. Det er sumar i landet, og eg både plantar og haustar. Plantar i hagen, haustar på toppen!
Etter x antal år med bleiking og farging og diverse anna usunn slitasje på dei stakkars bustane eg har på toppen, så gjorde eg like gjerne kort prosess:

Ups! Kva har skjedd her!?

Det er føkkings amazing. Det tek fem minutt å dusje, og null stress med styling! Berre tørk-tørk-tørk og ready to go! Det er berre 3-4 dagar sidan eg klipte det ned til cirka 1 millimeter, og eg trur allereie det har vokse ut att 3 eller 4!! Men no skal eg spare til langt. Freiste å ikkje kjøpe inn meir cray-cray colours, og la håret mitt vere. Flink meg.

Og sånn til sist, før eg byrjar på eit av alle dei andre ørten prosjekta eg freistar å halde kontroll på for tida, så visar eg fram hagen min. Eg er stolt. Grøne fingrar skal eg ikkje skryte på meg å ha, men ingenting har daua foreløpig! Bank i bordet!