Filmanmelding: Our House

Our House

Amerikansk skrekkfilm (2018)
Med Thomas Mann, Percy Hynes White & Kate Moyer
Regi: Anthony Scott Burns
Lengde: 1 time 30 minutt

Spøkelser? Demonar? Kven veit. Småborn som oppfører seg mystifistisk er i det minste alltid litt creepy i det minste. 

Ethan (Thomas Mann) og kjærasten har funne opp ei maskin som skal gje trådlaus elektrisitet. Foreldra hans klagar over at han er for lite heime hjå dei, lillebroren Matt og veslesystera Becca.
Ein dag etter at han må ditche familiemiddagen for å jobbe på dette prosjektet sitt, blir foreldra utsette for ei bilulukke og døyr, noko som medfører at Ethan må droppe ut av college for å ta seg av syskena sine.

Han held fram med å arbeide med maskinprosjektet sitt, samstundes som han balanserar det med foreldremøte, ein jobb som butikkmedarbeidar og etterkvart mystiske ting som skjer i huset.
Så veldig skremmande er det eigentleg ikkje. Me forstår at det spøkjer, og sannsynlegvis er det grunna den merkelege sci-fi-maskina han har ståande i garasjen.
Til skrekk og åtvaring heng det ein filmplakat på veggen der frå The Fly. Kanskje for å få oss til å forstå at ein overhovud ikkje skal tulle med vitskap me ikkje forstår.

Veslesyster Becca (Kate Moyer) får seg ein av desse usynlege bestevenane som gjerne kan vere skumle, og broren Matt (Percy Hynes White) ser skrift på veggen. Så byrjar svarte skuggar å snike i krokane, og me veit ikkje nøyaktig kva det er.

Filmen klarar likevel ikkje å skape den trykkjande og klaustrofobiske stemninga som ein god skrekkfilm skal ha. Det er ei scene der ein flygande verktøykasse nesten får det til, men ikkje heilt.
Alt er på ein måte for ljost, og sjølv om det er frykteleg trist kor mykje borna saknar foreldra sine, naturleg nok, så stoppar det opp der.
Eg blir sitjande og lure på om eg har sett filmen før, eller om det er så lite nyskapande at eg føler at eg har sett den før?
Ein treng overhovud ikkje skvette-scener for å gjere ein skrekkfilm god, men stemninga må vere på plass.
Idèen er fin i seg sjølv, men det heile kokar ned til å bli eit litt fjollete familiedrama når alt kjem til alt.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg