Skift-soving, etasje-mating og blåse-nei.

Soundtrack: Usher – You Make Me Wanna….

Eg vågar å påstå at eg har ein unik eigenskap i forhold til å forstå dyra mine, og at eg er ei ganske god dyremamma. Menneskeborn hadde eg aldri våga å ta på meg heiltidsansvar for, men dyreverda og eg har alltid gått som hand i hanske. Stort sett. Det finst nokre unntak, utan at eg skal gå nærmare inn på dei no. 

Nokre pussige løysningar må til når ein kvalpesikrar huset sitt. Særleg når dei som frå før bur her, er van med å få maten sin servert på kjøkengolvet, og kan gå dit og ete når det passar dei. Verken Khavi eller Pixie et meir enn til dei er mette, og så får maten stå til dei blir svoltne igjen. Pixie et sin mat, og Khavi held seg til sin mat.
Ein schäferbaby er ikkje akkurat av same oppfattning; Elessär hiv seg over alt han kan finne av tørrfòr, og momsar i seg rubbel og bit om ein ikkje passar på. 
Derfor er det no innført etasje-mating her i huset. Klatre – og klorestativet til Khavi er på fire etasjar. Den øverste er det berre ho som kjem seg opp i, og derfor står maten hennar no på toppen. Etasjen under kan Pixie hoppe bortpå frå sofaen, så det er hennar matstasjon. 

Elessär får maten sin på kjøkenet. Han har matskål på golvet, og får mat to gongar om dagen. Eg lever i håpet om at han skal få same haldningen til mating som resten av flokken, men det får tida vise. 

Vidare er det innført skift-soving her på bruket. Elessär treng å luftast MINST kvar tredje time for å unngå uhell. Og stort sett går det greit. Han søv masse, så det er nok av moglegheitar for oss å duppe av litt innimellom. Men for å unngå at me må stå opp i hytt og pine utan å få samanhengjande søvn, søv me no på skift. Ferien min er over for denne omgong, så Dùnedain blir heimeverande pappa framover. Og når minstemann fyrst er vaken, må ein vere på vakt, så han ikkje et eller gneg på ting. Alt er kjempespennande, og må undersøkjast. Eg har eigentleg funne ein teknikk som virkar på det meste i forhold til å bite på ting han ikkje skal, eller meg sjølv for så vidt. Om han gneg på sofakanten eller ein sko han har snike seg avgarde og funne, blåse eg han varsamt i andlete. Det er skikkeleg pyton, så han stoppar omtrent momentant. Så avleiar eg merksemda hans til ein leike. 
Om han bit på meg, lagar eg ein pipelyd som han tydelegvis ikkje syns er noko særleg, og stoppar i det han slepp taket. Så langt har det vore super-effektivt! 

Men alt går etappevis her i garden, inkludert dette innlegget. Eg rekk cirka å skrive ti ord før eg må springe avgarde og redde eit golvteppe, ei bok eller avbryte eit raid i kattekassen. 
Sistnemnde er eigentleg det som har vore mest problematisk; kattekassen. Pixie har aldri hatt noko vidare trong til å stikke snuten inn der, fisefin som ho er, men Elessär syns det er eit evig og utømmeleg kammer av fantastisk aroma. Så, litt trøbbel der. Og akkurat i det eg var ferdig med innlegget, så sovna røvaren på føtene mine! Pixie har funne roen ved sidan av meg, Dùnedain er komen i seng, og Khavi ligg lett slengd over sofaryggen. Så då kan kanskje freden senke seg i….tja, ti minutt?

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg