Khavi berre måtte ut eit ærend rett før eg hadde tenkt å gå til ro for natta. Gradestokken ute visar at det er noko kaldt for ein liten pus å vandre rundt i snøen heile natta, så som gode foreldre gjerne gjer, så sit eg oppe og ventar på at ho skal kome heim. 

Soundtrack: Alicia Keys – Little Drummer Girl

Dùnedain har tatt kvelden, og det ser det jammen meg ut til at Winnie har gjort òg, ut ifrå liggjestilen å dømme.

Eg har gjort ein skikkeleg innsats i dag, og fått gjort ferdig alle jolekorta samt henta siste pakken som i dag var havna hjå Nærbutikken i Hagavik.
Etter det bar det i full fart vidare til frisøren, som tok for seg både hår og negler i dag. Flinkaste Elisabeth; min favorittfrisør gjennom tidene! <3 Ho forstår galskapen eg lid av, og er meir enn gjerne med på den! xD
Måtte forevige frisyren ho ga meg, for eg klarar ikkje å gjenskape det her på eigahand:


Eg har ynskt meg slike buns på toppen sidan eg var cirka 14, men ALDRI fått det til sjølv! Eg sug seriøst i å ha langt hår. Blæh. Eg kan knapt vente til eg kan få det vekk-vekk-vekk, og berre ha kort gøy hår som til og med EG klarar å gjere gøye ting med! Det vil sei: Mohawk. Det blir det som blir standaren.
Og eg fekk fixa neglene mine, noko som verkeleg var naudsynt, for det var like før to av dei ramla av. Ikkje berre den “falske” delen, men halve tuppen. Så no er dei masse kortare, og forhåpentlegvis held dei seg fine til jol! (med desse fargane kan eg i det minste halde dei litt ved like sjølv)


*banne litt stille for seg sjølv over kvaliteten på bileta i dag* Skjønar ikkje heilt kva som er greia med kamera mitt i dag, men eg er ikkje nøygd med korleis bileta mine blir!!
Anyways.

Men eg byrjar i det minste å få kontroll over jolekaoset mitt. Sånn på ein måte. Eg har framleis mykje vasking og endå meir baking igjen på planen, men pakkane er i det minste klare til å distribuerast!
Kjøpe nokre jole-hunde-kjeks i jolepresang til Pixie i år, og dei var berre heilt sinnsjukt skjønne!


Dei både lukta og såg så gode ut at eg hadde lyst å smake! Greidde å styre meg, men dei lukta skikkeleg jolekakete!!
Pixie fekk prøvesmake ein før eg pakka dei inn, sånn at eg veit at ho likar det. Ho ELSKA dei! Elessär derimot ga meg eit blikk som sa: -Er dette etande? Seriøst??
Han gumla det til sist i seg, så ikkje Pixie skulle ta det frå han, noko ho hadde gjort med STOR glede!
Har eigentleg berre igjen å kjøpe noko godt til pusane då! Dei må vere her aleine på jolafta stakkars, men eg skal i alle fall sørgje for at dei har ALT det beste dei veit å ete tilgjengeleg! <3
Har eg nemnd at eg elskar dyra mine? Høgare enn himmelen?

Og så var det min kalendardag i daaaag! Wheee!!
Eg byrjar å mistenkje at han kadlen min tek til å kjenne meg altfor godt? Hihi! Eg tømde siste rest av lageret eg allereie hadde i dag, så denne kjem godt med. Då vaknar eg kanskje i løpet av morgondagen likevel? Den var jo blitt varm av å liggje i kalendaren rett ved vedovnen, så det måtte uansett chille litt i kjøleskapet.

No skal eg ut og leite etter katten igjen, med eit inderleg håp om at ho har bestemd seg for å ta kvelden ho med. Eg er nemleg STUPTRØYTT og skulle gjerne ha krabba under dyna saman med Dùnedain snart!!

 

 

Så var eg i gong igjen. I dag har eg vaska kjøleskapet med q-tips. Ikkje heile, vel og merke, berre innimellom alle små krikar og krokar der eg ikkje kom til med andre verktøy. Men REINT, det blei det!

Soundtrack: Boney M – Mary’s Boychild/Oh My Lord

Kveldsroen har omsider senka seg over den Borlaugske residens. Dagen har vore heftig lang, sidan småfuglane i hagen atter ein morgon sat og lurte på kva eg dreiv med når eg sto opp før dei rakk å sleppe sin fyrste morgonfjert.


Og til ein forandring tok eg med meg mobilen ut då sola keik over snødekte fjelltoppar og fekk teke eit bilete! Eg er nesten på grensa til å vere imponert sjølv.

Jolegåvene er nesten ferdig innpakka, men slike ting tek tid når ein har så mange assistentar som eg har. Spesielt Èowyn skulle vore filma der ho rullar rundt i jolebanda mine eller parkerar stompen godt nøygd oppi gåvelapp-boksen min. Men ein må velgje sine krigar; det er vanskeleg å bære kattar vekk med kamera i neven. Spesielt når ein annan har innteke bordet så snart ein flyttar den fyrste.

Så då er det snart lalletid for vaskefantomet. Dùnedain rømde nettopp til skogs for å få ut litt frustrasjon (trur eg?) etter at eg har piska han med kjøkenvasking heile ettermiddagen.
Neidå, han påstår eg er snill med han. Stort sett. Og så fekk han katte-kakeform i kalendaren sin, så då burde han vere happy?

Snillaste naboen vår kom på døra med nordlandslefser til oss i dag òg, så no er planen å nyte stilla, momse lefser og glo på ein episode av SouthPark før eg kryp til køys. (tusen takk, Anne Marie!! Nostalgien flommar på av nordlandslefser med sukker!!)
Nok ein hektisk dag står for døra i morgon, og og og!! Eg har heilt gløymd å sei at eg greidde å presse meg inn dørane på Gina Tricot nede på Torgallmenningen i går, TRE MINUTT før dei stengde, og EG FANN TØFLANE MINE!! Litt store i størrelse, men åååh såh vaarmeh!! <3

PS! Eg angrar allereie på at eg nemnde “ro” her i huset. Dei småtelepatiske pusekattane plukkar det tydelegvis opp, for no var det på tide med ein ny episode i skrekk-serien “Potteplante Massakeren”. Hurra.

Så var endeleg desember i gong, og eg er godt forberedt. Her skal det bakast og vaskast og jolehandlast og pyntast! Men joletreet uteblir i år….

Soundtrack: Netflix -14 Topper: Ingenting er Umulig 

 

I år blir det joleblogg! Eg er klar som eit egg for alt eg har planlagd, så no er det berre å vente på at Grinchen skal snike seg ned pipa og stikke kjeppar i (h)jula for meg….


Den fyrste luka i adventskalendaren vår gjekk til Dùnedain. Han fekk cheese doodles med sjokolade, og blei ein glad gut. I dag var det min tur, og han hadde slått til med Peppa Pig-kalendar til meg, med sjokolaaaade!! Så då har eg TO kalendarar denne månaden! 



Og så var strengt tatt startskotet gått: I går vaska me ned HEILE yttergongen, noko som inkluderte veggar, tak, dørar, vindauge, møblar og blomepotter. Det mangla eigentleg berre at eg henta fram tannkosten og q-tips. I fjor gjorde eg det. Eg sto på kjøkenet og vaska komfyren med q-tips.
I dag fekk eg ikkje teke meir enn nokre kjøkenskap, for gjett kven som spratt ut av senga klokka 05.30 i dag??
Jepp. Eg har teke meg litt halvvegs “ferie” for å vie all den tid og kjærleik eg har til førjolstida til akkurat førjolstida. Det skulle etter planen inkludere nokre late dagar på morgonkvisten, men kven er det som sprett ut av senga før fuglane fis?? Jau, det er underteikna.
Bakdelen er at eg må vente med å byrje vaskesjaua til stakkars Dùnedain får auge, for han er ikkje fullt så morgonfrisk. Og nedvasking blir ikkje det same når eg ikkje får guffe Boney M medan eg rallar med i beste Lokkri-stil. Og eit sånt sirkus er vanskeleg for ein stakkar å sove gjennom.

 

Piska mann i husmormodus

Og så har han lova meg å hjelpe, så eg lar han ikkje sleppe så lett unna heller!

For å toppe det heile, så har snøen lava ned i det siste, og Elessär er ein veldig glad gut som aller helst skulle vore uteboff. Han sit i vindauga og stirer lengselsfullt ut på den kvite bøen, der hjorten dansar og elgen flyg. Eller noko sånt. (dårleg med elg her oppe når eg tenkjer etter, men det var ein rev som jaga ein hare nedover vegen forbi huset vårt her om dagen!)

Khavi er mindre nøygd; ho er rimeleg raske turar ut og me har knapt lukka døra bak ho før ho står på trappa og gaular igjen. Pixie frys i stompen når ho skal ut og gjere sitt fornødne, og fèr som eit skot ut, pissar, og kjem som eit skot inn igjen. Rett til peisen og varme seg.

Planane framover.

  • Jolemarked i Bergen
  • Lage marsipan
  • Bake cirka 7 kakesortar (og litt konfekt!!)
  • Ein av dagane = tradisjonsbakedag med Kriss (jødekaker og serinakaker!! <3 )
  • Vaske-vaske-vaske
  • Ferdig jolehandel
  • Guffe jolemusikk
  • Pynte

Og ikkje minst kome over sorgen over at me ikkje får opp joletreet i år. Eventuelt kan eg ta inn treet og ikkje pynte det, og i staden la det bli naturleg teke over at pusekattar.
La oss håpe dei er blitt litt tørre bak øyro innan neste jol, sånn at eg får treet mitt på plass då.

Ha ei fantastisk førjolstid alle saman!

 

Snøen kom. Til slutt. Eg er temmeleg overbevist om at Jolenissen har send gåver via PostNord denne gongen, for den er berre tre veker for sein. Og så var det heller ikkje GRENSER for kor mykje han sende når han fyrst var i gong?!

Soundtrack: It’s my Life – Bon Jovi

Elessär elskar det. Papsen gjorde den tabben å sei at naboen berre skulle ta vekk snøen då han køyrde traktoren forbi og brøytte vegen for oss, og etter det har bikkja stått vakt i vindauga og lurt på om han skulle ta alt, eller om det skulle bli noko att til han. Og står han ikkje på den posten, så ligg han ved utgongsdøra og grin fordi han har mest lyst å vere ute og danse i snøen.

Pixie og pusane er meir skeptiske; snø stod overhovud ikkje på ynskjelista deira i år. I alle fall ikkje slike mengdar! Pixie slit med å finne ein plass ho kan setje rompa nedpå for å få gjort sitt fornødne, og pusane går snart på VEGGANE fordi det er så kjipt å vere inne. Og ute er det kaldt. Og dei forsvinn i snøen. Rododendroen min har òg dukka fullstendig under i snøfallet, så eg ventar i spenning på korleis den ser ut til våren!


Og eg sit oppe i natta. Dùnedain har for lengst gått til ro, og resten av dyrehagen søv/halvsøv rundt i huset. Mensen melde sin ankomst i dag, så eg har lagt som eit slakt på sofaen eller senga og sove vekk dagen, medan eg har vore sinnsjukt sjølvmedlidande. Smertestillande tok berre toppen av all ao’en, og då finst det ikkje nok sjokolade på denne planeta til å få meg opp og i gong med nokon verdens ting fornuftig.
No har det heldigvis avteke litt, og då melde skrivekløen seg! Det er digg. Eg hadde som mål å klare å skrive jamnt og trutt, og har så langt greidd å halde meg til det. Men eg skal ha helgepause, sånn at hjernen ikkje blir heilt rømmegraut. Lovar likevel bra at eg faktisk klarar å skrive kvar dag, og kjenner ei glede med det eg gjer! Hurra!

Jolepynten skulle for så vidt ned i dag, men eg har ikkje lyst å fjerne den. Treet var så fint i år, og den himmelske hærskare med englar som danderar stova mi er så vannvittig koseleg! Huset har vore opplyst av så masse små og store ljos og stjerner og treet har dufta så fantastisk, og så skal alt berre pakkast ned og hivast oppatt på loftet. Do not like.


Årets tre-tema var “fantasi”. Neste år trur eg at “vinter” skal vere tema, om eg berre finn att dei jolekulene som tydelegvis ikkje var på loftet her hjå meg. Eg har f*** meg jolepynt til å pynte tre hus, ein villa, eit par herskapsgardar og ein utedass, men den er spreidd for alle vindar. Jadda.

Faktisk så er eg ganske optimistisk for året 2021, eg! Det er ikkje akkurat som om det skjer allverdens, og eg føler meg asosial som ein frosk i ein karpedam, men om verda på død og liv skal stå på pause, så vil eg gjere det beste ut av det. Det inneber sjølvsagt jobbing heimanfrå, men det er òg ei fantastisk orsaking til å spele både WoW og Sims på kveldane!
Eg ser for meg at det i stor grad blir slik 2021 kjem til å bli, dessverre. Det vil jo sei at det meste av ting eg hadde gleda meg til utgår, i år som i fjor. Bursdagsfeiring, utdrikkningslag, hausttakk, jolebord…og eg fryktar for at det spøker for bryllaupsplanane. Men sånn sett brenn det ingen plass. Eg får sei som Gabbi sa: -Du æ’kke amish og bringer skam over slekta fordi du lever i synd heller!!
For ein gongs skuld i livet løftar eg blikket og ser framover. Med glede. Det er så masse fantastisk eg har i vente, og det er så mange ting eg gler meg til når verda byrjar å gå tilbake til normalen! Om det skulle ta litt lengjer tid enn planlagd, så forsvinn det ikkje heller. Det gir meg berre endå meir tid til å glede meg og spare opp til dei tinga som måtte koste nokre kroner! <3

Det har vore eit vaskeekte SKITÅR! 2020 går ned i historia som eit makkverk av dimensjonar, og måtte me heretter gjere eit unntak for historiebøkene, og berre hoppe direkte frå 2019 til 2021. 

Soundtrack: The Truth about Love – P!nk

Jepp, her er eg igjen. Det har sin heilt logiske forklaring kvifor det knapt blei skrive eit ord i bloggen gjennom heile 2020, for kva svarten skulle ein eigentleg skrive om?! Det skjedde fint lite. Ingen bursdagfeiring (verken min eigen eller nokon andre sin), ingen ferieturar, ingen HaustTakk, og alle sat på kvar si tue og tvinna tommeltottar. Det har vore eit keisamt og LANGT år.

RIP fine Kira

Derfor er eg varsamt optimist for 2021. Det er ti tusen ting eg gjerne skulle gledd meg til, men når året byrjar med eit leirskred som øydela liva til alle i ei heil bygd nede i aust, så vågar eg ikkje sjå positivt på kva me har i vente. Det at voffsejenta vår i BaleBy sovna stille inn rett over jol bleiknar i forhold, men det gjer meg heller ikkje meir positiv.

Eg har ikkje så mange mål for året, som sagt.
Eg skal skrive. Om eg står fast i forfatteria mine, så skal eg i det minste produsere eit blogginnlegg.
Eg skal trene. Ikkje nokre svære greier, men får eg stramma opp lår, mage og armar bittelitt til bryllaupet i august, så er eg happy. Etter det skal eg gå tilbake til å forfalle inn i eva.
Eg skal kutte røyken. Nuff said.
Og eg skal gjere mitt beste for å planleggje bryllaup. Sånn at eg kan få klipt av meg dette lange ragget som eg har spart ut på toppen. Eg likar ikkje langt hår, så enkelt er det.

Med det legg eg 2020 bak meg, nyt heilsteikt kalkun på denne siste av årets joleferie, og siktar mot nye høgdar. Eller dalar. Alt etter kva skjebnen vil.

GODT NYTTÅR!

Eg skulle vere flink å blogge, eg. Så skjedde livet. Frå dag til dag føler eg at det ikkje skjer nokon verdens ting nytt i livet mitt, men når eg no såg på kor tid eg sist skreiv noko her, så innsåg eg at livet mitt har vore ganske så innhaldsrikt!

Soundtrack: Haunted – Shane MacGowan, The Pogues & Sinead O’ Connor

På dagtid freistar eg å skrive. Eg har vore i kontakt med eit større forlag, som har meld interesse for ei av bøkene mine. Så, hurra! 😀 Dermed har eg sett meg som mål å skrive 2000 ord kvar vekedag, men eg har til no nådd det målet tre gongar. Eg klarar vanlegvis 7-800 ord, før noko lagar krøll i strukturen.
Handlinga i boka er lagt til 1300-talet, og eg har brukt over ein månad berre på research. Eg blir i overkant irritert når bøker ikkje klarar å vere nokon lunde historisk korrekte, så eg har site med nasa i bøker, avhandlingar, filmar og dokumentarar som tek for seg denne tidsperioden, berre for å vere sikker på at eg ikkje gjer den tabben sjølv. Eg hiv meg over google berre eg skriv inn eit måltid, for å sikre meg at ingrediensane i maten fanst i Noreg på den tida!
Det einaste som var i overkant kjipt, var at boka måtte vere på bokmål. Og som veldig mange har fått med seg, så er ikkje det mitt fyrsteval av skriftspråk. Eg gjekk MANGE rundar med meg sjølv før eg tok ei avgjersle om å gå vekk ifrå nynorsk. For no. I framtida, på eit eller anna tidspunkt, kjem folk til å plukke ned nynorske bestselgjarar frå hyllene i gledesrus, men det er fyrst når eg har fått dei hekta på galskapen.
Håpet er at eg får send inn eit fyrsteutkast før jol, så får me sjå kvar det endar.

Eg har fleire prosjekt i tillegg. Eg og Tommy jobbar med ein ny film, og eg har fått tilbod om ein produsentjobb på endå eit prosjekt over jol. Så om berre verda kan vere snill med meg framover, så har eg kanskje ei inntekt når våren nærmar seg! Noko som hadde vore fantastisk, når ein ser på alt ein treng pengar til i dette samfunnet. I og med at eg har forflytta meg så langt frå folkeskikken som ein omtrent kan kome i Hordaland, så merkar eg i det minste at økonomien har blitt betre! Eg har nesten ikkje shoppa på eit år, samanlikna med det shoppoholikaren min i meg vanlegvis ville gjort! Og berre eit dumt impulskjøp, og det kom på 40 kroner! Haha!
Kjøpte noko på New Yorker som eg trudde var ein fantastisk stileg topp/tunika, berre for å kome heim og oppdage at:
1) Det eg trudde var ein strikk over bringa var ein temmeleg solid stoff-ting, noko som gjorde at den breie brystkassa mi ikkje hadde nubbesjans til å få den på seg
og
2) Det var faktisk ikkje ein topp i det heile! Det var ein sånn bukse/shorts-ting, som er eit klesplagg eg overhovud ikkje støttar. Kven vil KLE AV SEG for å gå og pisse?!
La oss håpe eg har lært at ein bør PRØVE kleda før ein kjøper dei til neste gong….(har gjort akkurat same tabben ein gong før, nemleg. Men den sydde mamma om til verdas søtaste snø-leopard-kjole for meg! <3 )

I går blei Boromir kastrert. Han er dopa på smertestillande, men eg er veldig spent på om han held seg like roleg når han er ferdig å gå på dei. Krage var i alle fall fullstendig utelukka; han tvang seg under sofaen og vrei seg ut av den medan kragen sat fast i sofakanten.
Det var i alle fall på høg tid å få det gjennomført. Guten har vore så full i hormonar at han har klatra opp på Khavi og bite seg fast i nakken hennar kvar sjanse han har hatt. Så ho vil ikkje vere vener med han, og insisiterar på å vere utepus i så stor grad som mamsen hennar kan tillate.

Boromir før ballefjerning. Og ignorer trusetørke-prosessen i bakgrunnen.

 

Elessär var så happy for at veslebroren kom heim, at han måtte liggje med hovudet inni pusehuset og vaske!

 

Papsen og Pixie <3

 

Og så har det vore Halloween! Eg og Dùnedain feira i ei føkkings veke! Det var party hjå Sara, der me stile som voodoo-prest & prestinne, og der eg brukte nesten all mi tid på å planleggje kostymet hans framfor mitt eige. Det tok eg på sparket dagen før! Men det blei knallbra like fult.
Så køyrde me skrekkfilm-veke, og åt så masse snop at me fekk vondt i magen begge to. Sidan ingen kom på døra vår, blei det ekstra masse snop på oss! Ao.

Me såg ganske bad ut, vil eg påstå!

 

Jack O’ Lantern vår!

Sidan eg og Dùnedain er så godt i gong å skape våre eigne tradisjonar, så bestemde me oss like greit for å leggje opp til ein til: HaustTakk. Mest av alt er det for at eg skal ha ein orsak til å lage kalkun! Det er cirka noko av det beste eg veit, rett bak hjortekjøt og kinesisk mat. Og det å faktisk ha eit spisebord er berre heilt fantastisk, for då er det til og med mogleg å gjennomføre noko sånt! Det er noko eg sakna intenst alle åra eg budde på Askøy….Eg lurer fælt på kvifor eg ikkje allereie har gjort det? Kalkunen ligg i alle fall klar nedi frysaren, klar til å bli støffa og servert med digg tilbehøyr.

Det beste som har skjedd i haust må vere at eg og Dùnedain ENDELEG fekk ordna oss ein skikkeleg ferietur saman!! Sidan Gabbi og Harelabb hadde bestemd seg for å feriere på Mallorca, bestemde me oss like greit for å prøve det same, akkurat den veka dei hadde bestilt tur. Og så fann me eit hotell i Palma Nova, der eg var på jente/flatfylla-tur i 2000!
La meg berre sei det var fantastisk. Eg hadde store planar om å blogge der òg, sidan det er noko eg alltid brukar å gjere på ferie, men når me kom heim på kvelden var me stort sett så slitne at me kræsjlanda på senga og sovna. Verken eg eller Dùnedain har ro nok i ræva til å liggje på kvar vår solseng i timesvis, så me leigde bil, og var på road-trips, dyrehage, museum, vitja gamle kyrkjer og borger og tårn, shoppa (jadda, eg fekk shoppa litt. Kontrollert shopping.) og var i theme-parken Katmandu. Me greidde til og med å spore opp gamle Banana Joe’s; stampuben til meg og jentene då me var der nede for snart 20 år sidan!! Men den snertne DJ’en hadde gitt opp karrieren og forflytta seg til nye jaktmarker. Var uansett veldig nostalgisk å sitje der med ein strawberry daiquiri i handa og mimre. Lysholmer ICE er tydelegvis ikkje ei greie lengjer, så eg måtte gå for noko nytt.
Og eg oppdaga at Woo-Woo er ein himmelsk god drink, så lengje den er laga på rett måte! Men det var då på ein annan pub…
Me greidde å karre oss på stranda to gongar, og begge gongane var etter at sola var gått ned. Badeferie meg i rompa.

Dùnedain fann eit tårn han berre MÅTTE klatre opp i!

 

Glad mann har fått ØL!

 

Den eine av dei to badeturane våre….
Me oppdaga at det var ingen skåler i leilegheita vår! Så i nauden et Fanden fluger.
Til mitt forsvar snurra denne tunnellen, og stakkaren bak meg blei sjøsjuk, så derfor er det eit i overkant blørri bilete.

 

Eg har som kjend store problem med å ikkje posere når sjansen byr seg…

 

KATMANDU!!

 

Wohoo! Ein Woo-Woo!!
Nydelege einhjørning/feen eg fekk i gåve av Gabbi & Harelabb på turen! ….kvifor overausar folk meg med einhjørningar og hovudskallar tru?? xD

Ellers har eg slite med ein hersens hoste i snart to månadar. Det er byrja å bli betre, og legen meinar det berre er eit virus som må gå over av seg sjølv. Me ventar på ny peis i stova, og eg har fått blod på tann kring idèen om å få pussa opp kjellaren til soverom med walk-in closet og nytt bad. I går var det såpass påtrengjande kreativitet på feltet at eg måtte designe badet og innreie det. Det hadde blitt awsomt.
No har eg vel og merke budd her oppe i fjellet i snart eit år, og eg har endå ikkje posta bilete av innsida av huset, slik eg lova folk på nettet!! :O Så, det står på to-do lista mi. Samt ta bilete til jolekort.

Tl;dr: Det skjer ganske mykje meir enn det eg trudde, og eg har det ganske travelt. Derfor er eg blant dei sløvaste bloggarane i cyber space.

 

Til å ikkje ha gjort ein drit siste vekene, så har eg jaggu fått gjort masse!

Soundtrack: Pesande voffar og leikande pusar <3

Det er vaaarmt! Bergen hiv om seg med varmerekordar (sånn føles det i alle fall!!) og det er knapt mogleg å puste i huset vårt. Ikkje er det masse hjelp i å opne så mange vindauge heller, for ute er det ikkje hakket betre.
For å toppe situasjonen, så kom det to-tre tordenskrall i stad, og straumen var borte vekk. Så då sit me her i mørkret; Dùnedain les ei bok, og eg brukar opp siste rest med straum på pc’en i håp om at eg i det minste skal få skrive eit blogginnlegg medan eg ventar på ljoset. Hurra. Det aller største problemet er eigentleg at me ikkje har vifta i gong her utan straum, og eg føler med pelsballane mine som ligg og småsutrar i varmen.
Eg kan ikkje lufte dei ute heller, for myggen et meg bokstaveleg talt opp. Story of my life. Er eg ute i skuggen, kjem myggen. Og i sola kosar kleggen seg. Kunne telje opp mitt sjuande kleggbit på leggen i dag! Whoop-whoop! Det er òg ein ny rekord; trur aldri eg har hatt meir enn 2-3 stykkjer samstundes før.

I dag har eg spelt inn musikkvideo med SandmarX/Sandra (og Marcus). Kæsskiss tipsa meg om ein fantastisk location; ein nedlagd betongfabrikk, som var så godt som fullstendig tømd inni. Den skal rivast snart, så eg er veldig glad me tok turen før dei fekk fullførd det!! Eg mistenkjer at den blir veldig bra!!

Her leker vi’kke ressisjør! – Snille Kæsskiss var assistent og fotograf for meg, og foreviga innspelinga i stills <3

 

Og så avslutta me med nokre stills til PR-formål! ^^

Skal filme tre-fire klipp til seinare, men desse må jobbast litt med på førehand, så eg har ein del arbeid framfor meg. Får lov å leggje videoen her når den er ferdig, så kan alle sjå kor flink eg er! xD
Etterpå stakk eg og Sandra ned på stranda nedanfor huset her og bada, etter å ha innteke ein særs digg lunsj (i mitt tilfelle kyllingnudlar frå Deli de Luca). Og så kom eg heim og alt blei mørkt. Så ingen Azeroth på meg i kveld! 🙁

Men det som er aller kjipast med denne black out’n, er at det går ikkje an å tenne stearinljos heller! Då blir me i alle fall kokt levande!! Og vatn har me heller ikkje, sidan me har brønn med pumpe.
Eg har i alle fall bestemd meg for at prioritet nummer EIN er varmepumpe, når me tek over huset her. Ikkje så mykje for oppvarmingi sin del, men så til dei grader for å kjøle ned huset, dersom denne klimakrisa vår skal halde fram!!

I går var det dobbel bursdag + 1 års bryllaupsdag for Gabbi og Harelabb! <3 Dei hadde thai-bufeet, og Harelabb mekka sjølvsagt verdas beste drinkar. Hurra for finingane mine! 😀

Og på måndag var det ridetur for fyrste gong på kring 20 år! Haha! Eg trudde ikkje eg skulle kome så langt som opp på ein hesterygg igjen i dette livet!
Men eg og Dùnedain lånte oss kvar vår hest, og eg kom meg opp på ein fjording med namn Solvin, som tydelegvis hadde heilt eigne planar for korleis denne rideturen skulle gå for seg. Han lunta nokre steg, før han følte for lunsj. Eller second breakfast. Ikkje veit eg, men det blei noko i overkant mange matpausar på den hesten, før me snudde nasa tilbake til stallen!
Kjekt var det uansett, med unntak av dei 6 kleggane som fann leggane mine særs innbydande….På eit tidspunkt stod valet mellom å la dei halde fram matgildet på foten min, for å klamre meg fast på hesteryggen ned ein bratt bakke, eller hoppe av og vise dei ein rask og velretta veg til dødsriket medan eg leidde hesten i taumane. Eg gjekk for det siste.

I tillegg har flokken blitt utvida med eit lite grått nøste som har fått namnet Boromir Månestøv den Grå.

Han er heilt nydeleg, og såååå tøff i trynet! xD Han får Pixie med og leike; noko ho omtrent ikkje har gjort sidan ho var kvelp! Og Elessär er den beste storebroren minipusen kunne bedt om. Han passar på, vaskar og kosar med beibisen vår. Det ser til tider noko brutalt ut, og eg sit litt med hjarta i halsen når storebror har pusehovudet i munnen!

I 99% av tilfella er det heldigvis berre ein brøkdel av så ille som det kan sjå ut! xD

Men han er heilt hinsides varmsam! Kan ein be om ein meir fantastisk voff enn dei me har!? xD
Khavi er den einaste som framleis er skeptisk, men dagen i dag har passert utan noko vidare fresing, så eg trur det går framover! * hurra *

I det store og det heile blir det lite tid til å vere heime og sløve i varmen. Eg føler eg har farta i eitt, i alle fall siste veka! Og midt oppi det heile har eg gitt meg i kast med eit skriveprosjekt som skal vere ferdig til 20. august. Eit forlag har utlyst manus som kan bli potensielle bok-seriar, og eg må ha klar 3 kapittel før fristen går ut, sånn at eg får vere med i konkurransen. Så eg bestemde meg for å køyre på med ein historisk roman, type drama. Så får me sjå då, om bohem-livet mitt kan bære litt frukter!

Tenkte òg eg skulle dele nokre bilete frå turen til Los Angeles, sidan eg fyrst no har fått tak i ein kortlesar som tek kortet eg brukte på andre sida av Dammen. Sånn stort sett, innser eg at eg MÅ bli flinkare å ta bilete sånn til kvardags!! Eg innser jo at blogg-innlegga mine kunne blitt hakket meir interessante om eg kunne pryde dei med nokre illustrasjonar hist og her! Så, framtidig mål: Bruk no telefonen når du har den, di førkje!

Vitjing på dinomuseum undervegs til Palm Springs! Søtaste brachiosaurusane! <3
Og sjølvsagt tyrannosaurus rex, Skrekkøglene sin Konge!
Baby-triceratops!! Who dosen’t love ’em?!
Til og med ein spinosaurus hadde snike seg inn i parken! Som forøvrig er min favoritt-rovdyro-saur!! Right up there med raporane.
Breakfast i ørkenen! <3 Åt på ein superkoseleg diner langs vegen, og eg måtte sjølvsagt posere litt etterpå.
Utsikten over Coachella Valley frå utsiktspunkt i Mojave-ørkenen.
Og eg måtte sjølvsagt posere litt til.
Exibit A: Eg har vore i Beverly Hills!!
Street art i Beverly Hills.
Ikkje veit eg kven Majsie Viezca er, men ho fekk i alle fall ei stjerne å Walk of Fame då me passerte!
Det var 10-årsdagen for bortgongen til Michael Jackson då me var i Hollywood. RIP du rare mannen! <3
Og så møtte eg Spiderman!! 😀 😀 😀
Høhøhø, baby rattlers! Geddit?
Me vitja ein gamal location for western-filmar utanfor Palm Springs, og eg tok i overkant mange bilete….Så det får halde med dette og rattle snake-bilete! :p

Men så kom blogginga mi til ein brutal slutt her, fordi Boromir bestemde seg for å assistere meg, både i form av sekretær som dansar på tastaturet, og som skjerf i tilfelle eg skulle føle meg kald og forfrosen i varmen.

I tillegg må eg vel ut og lufte desse stakkars firbeinte pelsdottane eg har i hus, for eg trur Elessär er dauden nær, så dramatisk som han gjer seg.

Klokka 5 ga eg opp, og rulla ut av senga igjen. Det var visst ikkje meininga at eg skulle sove denne natta, gitt! Så her sit eg og ser på dokumentarar om dinosaurar, medan morgonsola kik inn stoveglaset mitt. Rein idyll!

Soundtrack: P!nk – Walk me Home

Eg er på norsk jord igjen. Sjølv om California var heilt fantastisk, så var det endå meir fantastisk å kome heim til flokken min. Dùnedain henta meg på flyplassen, med begge voffane i bilen, og det var ikkje grenser for gjennsynsglede! Sjølv om døgnrytmen min er heilt føkked, så er eg glad for å vere heime. Eg hadde lova meg sjølv at det fyrste eg skulle lage til middag skulle vere fiskebollar i kvit saus, men så langt som å lage middag sjølv har eg endå til gode å kome. I går blei det frosenpizza, sidan eg skulle rett på Foo Fighters-konsert, og i dag blei det pizza på Nestun. Me tek det seinare; fyrst og fremst må kjøleskapet fyllast opp igjen, for han karen min har berre renska ut det som var her for å sleppe å gå på butikken! xD

Men ja! Foo Fighters!! Konserten var amazeballs!! Eg reiste med Ida, og eit venepar av ho, men halvvegs i konserten måtte eg gje tapt. Eg landa på Flesland klokka 13.45 på torsdag, etter å ha reist frå L.A. klokka 14.15 dagen før. Eg sov kanskje ein halvtime på ferda mot Noreg, sidan eg hadde musikalske innslag frå setet bak meg mesteparten av vegen. Ei mor med to døtre frå USA hadde òg planar om å ta seg til Norden, og dei held konsert stort sett konstant. Hadde det vore småborn, så hadde eg hatt litt forståing. Men her snakka me born i småskule-alder, og mor deira hadde ikkje vit til å be dei roe seg aldri så lite grann når ljosa blei dimma for at folk skulle få sove. Eg var freista meir enn ein gong til å snu meg og frese nokre velvalde ord i deira rettning, men eg beit det i meg. I staden køyrde eg filmmaraton, og fekk sett både Wonderwoman og Aquaman, samt Monsters Inc. på ferda.
I tillegg til å vere trøytt, var føtene mine hovne, eg hadde mens-au (sjølvsagt kom den RETT før eg skulle avgarde med fly og tre flyskifte…) og to av myggstikka mine er betente. Så, ao. Eg fekk heldigvis snill sjåfør; Rolf Eirik tilbydde seg å køyre meg heimatte, medan han forsikra meg om at eg ikkje var blitt gamal. xD
Så sov eg vekk heile fredagen, berre avbrote av eit kjapt måltid cirka midt i kvileprosessen.

Eg vakna til nyhendene om at me skulle freiste å pare Elessär. Medan eg var i USA blei eg kontakta av ho me kjøpte koseguten vår av, som lurde på om me var interesserte i å krysse han med ei tispe (Karma) som ville bli mamma. Det var sjølvsagt litt vanskeleg å organisere dette frå andre sida av dammen, men eg spurde Dùnedain om han ville ta kontakt og snakke med eigaren av Karma, noko som ikkje blei gjord før i går ettermiddag.
Me sa ifrå om at Elessär er eit resultat av ei tjuvparring, og at han overhovud ikkje er ein utstillingshund, trass i at han er rein schäfer. Det gjorde ingenting, forsikra eigaren seg om. Han var berre interessert i ein sunn og frisk hund utan hofteproblem, og då han møtte guten vår var han overbevist om at han var den perfekte kandidat. Sjølvsagt, me visste jo det heile tida! <3
Så då fekk han prøve seg på Karma, men sidan dette var fyrste parring for dei begge, såg det ikkje ut som det gjekk heilt slik naturen ville at slike ting skulle gå til. Nuvel, me skal gjere eit forsøk til i løpet av helga. Lesären til mamma har uansett hjartesorg, og vil aller helst tilbake til denne flotte dama han fekk lov å prøve seg på! xD Sutrar og grin og skal ha trøyst. Vetle klompen! xD

Karma & Elessär

Sånn ellers er eg sliten, men happy. Og rastlaus. Ein av grunnane til at eg ikkje fekk sove, var rett og slett at eg låg og vrei meg og tenkte på alt husarbeidet eg har framfor meg, og som eg gler meg til! xD Så no skal eg vaske klede, pakke ut av kofferten, skrive handleliste og støvsuge sofaen! xD

Tre mannfolk. Sju marsvin. Fire bikkjer og tre kattar. Tre kaniner. Og to undulatar seinare.

Soundtrack: Frost og Thèoden-konsert

Då var nøklane levert, og eg har gnagsår opp til albogane etter å ha skurt hus i vekesvis. Huset på Askøy er historie, og eg har forflytta meg langt oppi ein dal så langt frå folkeskikken som eg overhovud kunne kome.
Det er noko litt vedmodig med å flytte frå ein plass der eg har budd i 11 år. Eg og eksmannen min flytta dit i 2007, mest av alt fordi me kunne ha så mange dyr som me overhovud kunne klare å huse der!
Me flytta inn med eit marsvin og to kaniner, og fekk kort tid etter verdas snillaste voff; Maggie.
Så dreiv me dyrehage der i mange år, før gubben min flytta ut og snudde snuten tilbake mot Sogn & Fjordane.
Kæsskiss flytta inn, og med han følgde det pusar. Etter fem år blei det slutt mellom oss, og eg møtte Dùnedain. Og no startar det nye kapittelet i eit koseleg, raud hus, med ein pus, to voffar og to undulatar.
Og her ser det ut som eit bomba horehus, i alle fall fram til eg no har fått sortert alle kassane som står i stova, og karen min har snekkerert på plass alle dei praktiske løysningane eg kjem opp med medan eg ryddar.

Men den vetle stovao mi vil for alltid ha ein spesiell plass i hjarta mitt. Late sumardagar med meir eller mindre vellukka grillfestar, døra som alltid stod open for alle som ville stikke innom, skrekkfilmkveldar, dyrehage, tårer og latter, frustrasjon og glede. Eit bittelite kvitt hus, som eg framleis er overbevist om at er heimsøkt av ei lita jente og ein gamal mann. Plommetreet som blei hausta to gongar i løpet av alle dei åra, og mine desperate og noko mislukka forsøk på å halde ein hage.

 

Soverommet, tidleg utgåve.

 

Barnerommet til vetleschnuppa til eksmannen min <3

 

Kjøkenet mitt

 

Stova – blei oppgradert bittelitt etterkvart!

 

Før eg fekk fjernsynet opp på veggen, og ein lysare, mindre sofa! ^^

 

Frå eit av dei noko lunde vellukka grillparty-forsøka våre!

 

Maggie Megumi Miraquel – verdas snillaste voffejente, og min fyrste eigne hund!

 

Stova mi sånn den såg ut på slutten!

 

Jolestemning i stoveglasete <3

 

Takk for no, Askøy! Me har pakka siste rest på flyttelasset, og etterlet oss ein Dùnedainsk pingvin til dei som overtek etter oss. <3

Soundtrack: The Rasmus – Nothing

Det har faktisk gått ein månad sidan sist eg plasserte rompa mi nær pc’en og skreiv nokre fornuftige ord! Yikes! Ikkje fordi eg ikkje har hatt noko å skrive om, men rett og slett fordi eg har vore bissi med å flytte. Og jobbe litt innimellom. Og fordi dei som skulle levere fiber i nyekåken tydelegvis slit med eit eller anna, sannsynlegvis IQ-nivået. Dei har vore innom fleire gongar no, og dei kan umogleg ha unngått å få med seg at der oppe i dalen er det KALDT. Type den blå enden av gradestokken ganske så konstant. Men likevel dukkar dei opp, gong etter gong, utan utstyr til å tine tilkoblingsområdet. Ikkje trudde eg at sånne ting måtte tinast; eg trudde strengt tatt at ein kunne setje i ein slags kontakt, og gjennom den gjekk det straum, og VIPS så kom gigabytane flygande. Men Internett er tydelegvis flytande. I følgje min logikk.
Så eg ventar framleis i spenning!

I mellomtida har eg emigrert til Fyllingsdalen. Eg pakka med meg den stasjonære pc’en og ein bag med klede, og flytta midlertidig inn hjå Harry og Ingeborg, for å passe hus og pus(ar). I motsetjing til der eg bur til dagleg no, er butikken innan gåavstand, så eg har akkurat vore på bui og kjøpt meg kjøtkaker à la Fjordland (fordi eg drøymde om det i natt, og har gått og vore sugen på det i heile dag!), litt is, pepsi max, RedBull og gulerøt. Sistnemnde er mitt sunne alibi, sidan eg sa til Ingeborg i går at eg hadde levd lengje nok på sjokolade, chips og skive med leverpostei, så no trengde eg å endre kosthaldet litt. Og etter ein lengjer leiteekspedisjon oppdaga eg ein microbølgjeovn i spisskammerset, så då er det håp! xD
Så då kan eg nerde og game og vere sinnsjukt lat nokre dagar. Dunedàin er i nyekåken med vår dyrehage, og har endå ikkje sett noko til nett-mannane.

Så ja; eg passar pusar, nærmare bestemd Lucy og Perle.

Så langt har det gått strålande, bortsett frå at dei ikkje har så mykje til overs for maskineriet som eg har dradd i hus og viar så mykje merksemd. Lucy bestemde seg for å hjelpe meg å raide tidlegare i kveld, og Perle syns dette var så facinerande at ho slengde seg på laget. Dermed sat eg og kjempa med to pusekattar, medan eg freista å halde tritt med resten av laget i Dazar’alor, og fekk huda kjefta full fordi eg ikkje klarte å treffe Ra’wani. Nesten litt glad eg ikkje har med høgtalarar eller headset i sånne situasjonar! xD Eg tok nemleg med dei fancy ljos – og vatn-høgtalarane mine, utan å tenkje på at eg ikkje har bluetooth-tilkobling på maskina mi, og dermed ikkje får høyrd eit pip av det som blir sagt i spelet. Eller generelt på skjermen. Så nix Netflix inntil vidare. Like greit; eg hadde seriøst rikeleg å oppdatere meg på i Azeroth! Tre månadar utan speling…! :O

Sånn ellers har eg det veldig bra. Litt vedmodig å slutte på stasjonen på Kleppestø; eg kjem til å sakne alle rare, fine folka der! <3 Men no har eg ferie. Eg treng å chille bittelitt, og gjere ingenting. Berre avbrote av litt nedvasking av gamlehuset, men det må til. Me har flytta dyrehagen permanent opp i dalen, og dei STORTRIVST! Elessär har masse snø i hagen, og står klar ved ytterdøra berre eg nærmar meg den.

Det blir lett sliten voff av sånt! <3
Khavi er heller litt fornærma fordi ho ikkje får lov ut endå, men eg vil vere heilt sikker på at ho ikkje stikk for langt, og at ho finn vegen heimatt før eg lar ho vandre. Pixie storkosar seg, for ho har saueskinn i go’stolen, og drit syltynt i verda utanfor. Ho går til naud ut og pissar litt, før ho rekapitulerar til kosekroken sin. Og fuglane har fått skikkeleg utsikt, og syng av fult hjarta medan dei studerar snø og hjort og hestar og kva no anna som måtte passere.
Det er eit relativt rikt dyreliv kring huset. Eg har til dømes ein harepus som hoppar gjennom hagen kvar dag. Han kjem fram frå under rododendroen over huset, hoppar omtrent fire-fem meter bortover plenen, før han gjer ein 90 grader sving, og hoppar nokre få meter, før han stuper utanfor muren vår. Kvar. Bidige. Kveld. Noko seier meg at han kanskje har mykje til felles med nett-mannane våre…..(og her skulle eg kome med ein genial vits om brannmurar, men eg er for trøytt. Ha i minnet at eg prøvde.)

Bilete av nytt hus og heim kjem etterkvart; akkurat no ser det ut som eit katastrofe-område, så det må vente til eg har fått på plass alt rotet mitt. Men eg kan leggje til heilt på slutten, at det er 35-års jubileum for My Little Pony i år!! Og dermed har dei byrja å selgje old school ponies Ein av dei som mangla i samlinga mi har eg allereie sikra meg, på Os av alle ting! xD

Fine Skydancer fekk flytte inn med alle dei andre førre veke. Og nei, eg har ingen planar om å bli vaksen. Ein dag skal eg opne eit museum med creepy dokker, MLP og rare bamsar! <3 Godt mogleg dragane mine må flytte inn der òg; dei tek til å bli talrike…!

Men då returnerar eg til Azeroth med godt samvit, og satsar på å skrive meir jamnleg når eg berre får kontakt med omverda frå heimebasen!